Om det å strekke ut en hånd...

Å gi noen lillefingeren betyr ikke du mister hele hånden.. Det skader ikke å løfte haken og se betydningen av ting på avstand.. Det handler om å ikke bare være opptatt av seg selv hele veien-- noen ganger koster det lite å smile til andre.. men det det gir andre er uvurderlig..

I ulike situasjoner har jeg blitt bedt om å gjøre fremstøt mot de som det ville vært naturlig stod meg nærmere enn det de gjør-- Jeg har tvilt på om det har vært riktig å ta kontakt. Jeg har tvilt på om det er riktig av meg å mase. Jeg har flere ganger ikke nådd frem.. INGEN respons..

Jeg har blitt bedt om å gjøre enda et forsøk. Det kan jo være en teknisk feil, det kan jo være noe jeg gjør galt som er grunnen til at jeg ikke får svar. Jeg har gang på gang fått spørsmålet om ikke jeg kan vise litt mer initiativ... Det er nok nå.. Jeg klarer meg utmerket godt uten den kontakten.. noe jeg aldri har hatt er ikke noe man kan miste... så jeg er ikke lei meg!!

Det som frustrerer meg er fortvilelsen hos adre som har hatt høyere tanker enn meg om dette..
Forventningene om at ting noen gang skal fungere normalt, og nedturen som kommer når man innser at det ikke vil skje!!

Kynisme er et sterkt ord.. Jeg velger å la vær å gå dypere inn på det.

Dette innlegget er til alle og til ingen.. Dersom du føler deg truffet enten du sitter i nord, sør eller vest--- Ta det til deg og tenk litt på dette...

God grant me the serenity
to accept the things I cannot change;
courage to change the things I can;
and wisdom to know the difference.


Og et sitat fra J.R.R Tolkien

all we have to decide is what to do with the time that is given to us