fredag 30. oktober 2009
ÅÅÅÅÅJ---
Stakkars menneske=)
torsdag 29. oktober 2009
-Sliten
<3 C <3
onsdag 28. oktober 2009
Gratulerer Mamma og Thorleif!!

Det var en del av hemmeligheten jeg har ruget på den siste tiden....
GODT å kunne prate om det igjen=)
KULT at de endelig fikk ut fingeren og klarte å si ja!!
tirsdag 27. oktober 2009
mandag 26. oktober 2009
Et lite eventyr fra Thomas...
Først skapte Gud eselet. Gud sa: ”Du skal kalles et esel. Du skal slite dagen lang og bli kalt dum som et brød. Du skal bli 20 år gammel”. Eselet svarte: ”Huff, det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg bare skal bli 5 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud hunden. Gud sa: ”Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, spise rester fra middagsbordet og passe på huset. Du skal bli 35 år gammel”. Hunden svarte: ”Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud pappegøyen. Gud sa: ”Du skal kalles en pappegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt hva folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år”. Pappegøyen sa: Han vi ikke bli enige om 50 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud mannen. Gud sa: ”Du skal vær et menneske, mannen. Du skal leve det gode liv. Du skal være klok og du styrer og bestemmer over denne verden. Du skal leve i 20 år”. Mannen sa: ”Det lyder som et riktig godt liv! Kan det ikke vare litt lenger?” (Her bruker mannen sin intelligens for første gang). ”Kan jeg ikke få de 15 årene eselet ikke ville ha, de 20 årene som hunden avslo og de 25 årene pappegøyen ikke hadde lyst på?” Gud aksepterer.
Derfor lever mannen et deilig liv til han blir 20. Så blir han gift. De neste 15 årene sliter han dagen lang og blir kalt dum som et brød. Deretter får han barn, lever av rester fra middagsbordet og passer på huset de neste 20 årene. De siste 25 år av sitt liv sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt hva folk sier, til stor irritasjon for alle…
Å flytte hjem i en alder av 27 år.....
Man blir litt mer ego av å bo for seg selv, gjør ting i eget tempo..
Rydder når man selv syns det er rotete, vasker når man selv syns det behøvs... Setter på en maskin klær med akkurat så mye tøy i som JEG synes er nødvendig...
nå holder jeg på å klikke... Har jo vært så heldig at jeg har fått disponere en leilighet i mammas hus.. men kjenner jeg blir sprø av å ta hensyn hele veien.. Og ALDRI tar jeg nok hensyn, alltid er det ting som må gjøres anderledes eller skulle ikke vært gjort i det hele tatt.. Jeg prøver så godt jeg kan å ta hensyn... meeeen det blir liksom ikke bra nok.. er ikke usynlig nok og spor setter jeg etter meg selv... sånn er det bare....
derfor... en hybel i Stavanger hadde vært perfekt... Slitasje og bruk av bil regnes etter statens satser som kr 1,5 per km... Etter 2 uker på jobb har jeg derfor slitt bilen for over 3300 kr... Derfor tenker jeg som så--- Hybel til 3300 og jeg går i null?
Jeg må tenke alvorlig på det... Skal å se på en i dag kl 18.30---
Håper jeg får den... =) Så kan jeg komme på besøk til mamma og de uten at de trenger å bli sprø av meg og jeg slipper bli sliten av å hele tiden skulle ta hensyn til de.....
søndag 25. oktober 2009
lørdag 24. oktober 2009
Miss u like craaaaaaaazy
-13 dager det skal skje syyykt mye på...
tiden kommer til å gå fort vet jeg, og det er DEILIG!!!
*l*å*v*v* * j*u*
onsdag 21. oktober 2009
smooootie
thorleif fikk et tips av kreftsykepleieren om å drikke smooties for å få i seg næring.. Jeg ble glad.. for da kan jeg lage til fler enn bare meg når jeg er i egersund!! DEILIG!!!tirsdag 20. oktober 2009
hemmeligheter sux
søndag 18. oktober 2009
kosli helg
I går var det søstera til C og Nevøen, Ingrid og Joachim som kom på besøk, samt en kollega av ingrid.. Ble vin og sånn!! Kooooselig det og!! ER blitt tatt SUPERDUPERGODT imot her borte av alle jeg har møtt!! ER HÆPPIIIII=)
I dag er jeg alene her mens C kjører Joachim hjem.. Har satt i gang med bollebaking så da blir kjæresten fornøyd når han kommer hjem tenker jeg=)
I mårra er det kontraktskriving på leilighetssalget på Bryne.. Knall å få det ut av verden... Selv om det kjennes merkelig ut!!
Christer reiser i havet på tirsdag i 18!!! laaaange dager! uff... kommer til å saaaavne han MYE!! Har gått så fort denne gangen med fri.... :S
torsdag 15. oktober 2009
Tulips!
lørdag 10. oktober 2009
<3
Husker sist jeg hadde den samme følelsen.. det var i 2001--- den gang jeg hadde et prosjekt med en kokk.. jeg var russ.. han var kokk.. jeg risikerte et vennskap med beste Marie ved å gå bak ryggen hennes og snike meg rundt med denne kokken... Den gangen da han hadde vært på tenerife i to uker og jeg møtte han igjen... Hysterisk 18 år gammal jente ute på "byen", når han kom hjem igjen... Den klemmen jeg den kvelden var elektrisk... jeg hadde kranglet mye med mamma pga hennes valg den gangen, pappa hadde jeg nesten null kontakt med.. Marie var nettopp blitt syk, og verden rundt meg var rett og slett KJIPEST... Klemmen jeg fikk den gangen husker jeg enda.. den fikk meg til å glemme alt rundt meg! Det han brydde seg om der og da var at JEG hadde det fint... Man trenger folk som bryr seg uansett!! Fortsettelsen på historien om meg og kokken trenger jeg ikke ta her og nå.. men en kan jo si det sånn; kokken er fremdeles kokk, og jeg har fremdeles verdens beste venninne i Marie:) selv om vi sees AAAAAALTFOR skjelden!! uansett.. nok om kokken-thor og alt som skjedde for over 8 år siden..
Det jeg skulle frem til var følelsen du får av å befinne deg i armene på noen du føler er der for deg når du trenger det... Den er VANNVITTIG deilig! Sånn som tingene er nå for tiden så trenger jeg kjenne noen er der for MEG... Jeg vil gjerne være en støtte for andre... men når Christer holder rundt meg kjenner jeg at jeg kan slippe alt rundt meg et øyeblikk og bare ta i mot.. jeg trenger ikke være så forbaska sterk! Jeg kjenner jeg kan være bare meg.. Det er så herlig!!! Elsker å være nær!! Beste kjæresten min..!! Og at det gikk 8 år fra sist jeg har følt det sånn tror jeg ikke akkurat er negativt=)
<3
fredag 9. oktober 2009
Fredag
føler meg så innmari heldig som har denne typen rotasjon-- 12 dager på kontoret og 16 dager hjemme!! Ahh.... Skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det med 8-4 jobbings hver dag=)
Takknemlig for det som er nå i allefall...
Håper jeg kan kombinere jobb og privatliv lenge framover!!
Fri over halve året jo...
=)
torsdag 8. oktober 2009
Jeg må innrømme at jeg har fått endret perspektivet mitt fra bare noen år tilbake i forhold til hva man skal henge seg opp i og hva man skal ta til seg...
Sykdom forandrer så siiiinnsykt mye av hvordan man oppfatter ting!!
Da vi var 18-19 år gamle ble beste jenta i verden syk... Marie, hun våknet opp noen dager etter st.hans og var nummen i kroppen.. Dag for dag ble hun svakere og svakere og i løpet av en treukers periode var hun blitt nesten helt lam.. Måtte ha hjelp til ALT og lå på sykehuset... UFF... For en følelse det måtte ha vært å være 19 år.. å ikke vite om lungene dine ville fungere gjennom natten.. om man trengte respirator for å overleve... For en følelse å kjenne på frustransjonen om å ikke vite om du noen gang ville kunne gå igjen!! Huff.. Marie er ei av de sterkeste jentene jeg kjenner... Hun gav seg ikke.. Tror mye av grunnen til at hun var oppe og gikk og i stand til å reise til syden med meg i november samme år var på grunn av viljestyrken.. INGEN skulle gi henne en dom eller styre skjebnen hennes... hun bestemte seg for å bli frisk og jaggu, det ble ho... steg for steg, med en god posjon galgenhumor og en stahet så kom hun seg tilbake til den marie hun var før... Selvsagt preget av sykdommen og litt redusert fysisk... men den samme gode jenta.... BEUNDRINGSVERDIG!!!
Nå i dag står jeg igjen på sidelinjen og ser på hvordan sykdom tærer på et av de menneskene jeg bryr meg aller mest om... Jeg ser hvordan Thorleif har forandret seg siden han i fjor fikk beskjed om at de hadde funnet kreft på halsen.. Det har vært en berg og dal-bane av følelser både hos han og ikke minst hos meg og alle de som står rundt...
Hvordan forholder man seg til dette?
Da jeg i fjor fikk besked om at det var kreft gikk jeg rett i kjelleren.. NEGATIV som aldri før.. KREFT... STYGGESTE ordet som fins...
Men behandlingen virket og alt så ut til å gå bra... Helt til etter påsken... Da begynte det å skje rare ting med T.. Humøret var endret, han var så utålmodig som jeg aldri har sett han før.. sinna for ingenting.. åsså så sliten... Noe var skjedd.. I begynnelsen trodde vi det var bivirkniger av strålingen.. men det var jo greit å få sjekket om det kunne være noe annet... Månedene gikk og for noen dager siden fikk vi beskjeden... Kreft... Og de kunne ikke gjøre noe...
KAN ikke gjøre noe???
Hva er det forno å fortelle to mennesker på et legekontor i verdens rikeste land??
jeg kjenner jeg blir irritert!!!
Det fins utrolig mange behandlingsalternativer... men i Norge så kjører de på med kun 2... Stråling eller cellegift... De har ikke kunnskap om de andre behandlingsmetodene som er dokumentert i andre land...
Blir så oppgitt... HVORFOR ikke andre alternativer??
Vi er verdens rikeste land for søren....
Ahh----
Kjenner jeg tenker på kreft hele dagen lang..
Beundrer de menneskene rundt omkring som hver for seg kjemper en kamp mot kreften...
mot legene for å få best mulig behandling...
Alle er helter i mine øyne...
KREFT er no BÆSJ!!!
onsdag 7. oktober 2009
tirsdag 6. oktober 2009
KREFT = BÆÆÆÆSJ
Håper virkelig at cellegiften gjør sitt for å holde det i sjakk!!!
mandag 5. oktober 2009
Om det å strekke ut en hånd...
I ulike situasjoner har jeg blitt bedt om å gjøre fremstøt mot de som det ville vært naturlig stod meg nærmere enn det de gjør-- Jeg har tvilt på om det har vært riktig å ta kontakt. Jeg har tvilt på om det er riktig av meg å mase. Jeg har flere ganger ikke nådd frem.. INGEN respons..
Jeg har blitt bedt om å gjøre enda et forsøk. Det kan jo være en teknisk feil, det kan jo være noe jeg gjør galt som er grunnen til at jeg ikke får svar. Jeg har gang på gang fått spørsmålet om ikke jeg kan vise litt mer initiativ... Det er nok nå.. Jeg klarer meg utmerket godt uten den kontakten.. noe jeg aldri har hatt er ikke noe man kan miste... så jeg er ikke lei meg!!
Det som frustrerer meg er fortvilelsen hos adre som har hatt høyere tanker enn meg om dette..
Forventningene om at ting noen gang skal fungere normalt, og nedturen som kommer når man innser at det ikke vil skje!!
Kynisme er et sterkt ord.. Jeg velger å la vær å gå dypere inn på det.
Dette innlegget er til alle og til ingen.. Dersom du føler deg truffet enten du sitter i nord, sør eller vest--- Ta det til deg og tenk litt på dette...
to accept the things I cannot change;
courage to change the things I can;
and wisdom to know the difference.
Og et sitat fra J.R.R Tolkien
all we have to decide is what to do with the time that is given to us
søndag 4. oktober 2009
BUD...
krysser fingrene!:D
Tanker i en høstnatt--
Noen om å klikke på kjæresten sin når han er beruset, fordi du er redd for konsekvensen av dette..
Noen om å diskutere og måtte gå ut av rommet fordi man gråter og ikke tør å vise det fram.
Noen om å være så redd for at han skal klage over deg til vennene sine.
Noen om at du aldri kan forstå om han kveles av at du ALDRI gjør noe galt, mens han selv ikke skjønner at han utfordrer deg til stadighet og dermed fucker opp balansen i forholdet.
Noen om å være 16 år igjen, 18 år igjen, 24 år igjen, og vite som 27-åring at du bare kan prøve på nytt.
Noen om å tøre satse på at han er en som ikke trenger å provosere deg bare fordi han vil. En som sier han vil slutte med det, så lenge du er der..
Noen om å stole på det han sier..
Noen om drømmen om en som sier at han elsker deg når du trenger å høre det, en som ikke lar deg gli fra dama hans til venninnen, til et minne som forsvinner over tid.
Noen om en som ikke stikker fordi du gir inntrykk av at du er for bra for ham. DU er for bra for det?
Noen tanker om å være så redd for å si det man mener fordi man tror at han kommer til å gå fra deg om du er vanskelig. Fordi man er så redd for å si noe galt sånn han skal innse at han ikke gidder. Fordi det er mer stress enn det er verdt.
Noen om at man sier han ikke trenger si unnskyld, fordi man egentlig bare vil at han skal smile til deg igjen, sånn som han gjorde i begynnelsen. Selv om det han gjorde faktisk ikke var ok for deg i det hele tatt. Det var slettes ikke greit.. Det var noe du har tenkt på ALDRI skulle godtas...
Noen om at jeg trenger å jobbe med meg selv...
Noen om at jeg må gjøre en innsats og forandre mine bastante holdninger om dette skal fungere..
Noen om at vi må kunne finne en vei midt i mellom
De aller fleste om at jeg er SIKKER på at jeg vil!
I will NOT diseapear!!
Å trykke på en deleteknapp vil ikke fjerne meg ut av livet ditt.. Å blokkere meg fra Facebook og fra msn nytter ikke... Det er ikke så enkelt.. Jeg har kanskje ikke alltid vært verdens snilleste person mot folk i livet mitt... jeg har nok mine feil, har gjort ting jeg angrer på... men jeg har følelser jeg og!! At jeg bryr meg er det ingen tvil om.. Jeg har ALDRI ønsket deg noe vondt!! Jeg har heller ALDRI sagt noe som kan støte deg.. jeg har knapt snakket med deg!! Så hva som er så galt med meg har jeg ikke anelse om.. kanskje kan jeg ikke noen gang få vite det heller? Det må jeg leve med... men jeg liker ikke når folk sårer de jeg bryr meg aller mest om! Jeg kan ikke sitte på sidelinjen og se på!! BEHAVE!!
Er det rart det er krig i verden tenker jeg?? Jeg skjønner det mer og mer når jeg kommer borti mennesker med et så sterkt hat mot andre personer.. Personer som de ikke kjenner.. personer som man i stedet for å støte dem vekk, burde brukt tiden på å skape en relasjon til--- man kan, fortere enn man aner bli alene.. Livet er skjørt!! Det er noe med karma!
Jeg skjønner det er krig i verden.....
Tung høst, men likevel har jeg det godt!!
Jeg lever og har det egentlig FANTASTISK for tiden.. men likevel kommer det opp ting som lager skår i gleden.. jeg har dårlig samvittighet for å være så heldig å ha det så godt som jeg har fått det, når jeg vet det er andre som har en uutholdelig uavklart situasjon...
Forrige uke fikk Thorleif beskjed fra legene i Bergen at de mest sannsynlig har funnet kreft på halsen hans igjen... Men det er ikke hundre prosent sikkert... meeeen Dersom det er kreft kan de visstnok ikke stråle på samme område igjen... Og da er eneste mulighet cellegift.... BÆSJ altså... Er verdens kjipeste situasjon å måtte gå rundt i uvisshet og ikke vite om man er kreftsyk eller om hevelsene skyldes senvirkninger av forrige strålebehandling... tirsdag får han svar da... GRUER meg... men blir samtidig greit å ha noe å forholde seg til!!!
Jeg er så sinna på legene, for ting tar sånn sinnsykt lang tid... Samtidig vet jeg jo at hver enkelt lege helt sikkert gjør sitt beste.. Det er så utrolig urettferdig at verdens beste mennesker skal bli rammet av den VERSTE snikende sykdommen av de alle... mens andre mennesker som i mine øyne ikke lenger fortjener livets rett, feks pedofile, kriminelle som raner eldre og andre feiginger blir dullet med i norske fengsler... Nei vettuhva--- jeg syns staten skal putte alle de kriminelle inn i en bunkers og låse døra og heller bruke skattepengene mine/våre på de som er blitt kronisk syke!! JAH!! tenk hvor mye forskning man kunne utrettet for samme summen som det man bruker på velferdstilbud til de innelåste narkomane kjeltringene..... Bare for at de skal kunne trene seg opp til å bli enda større muskelbunter som kan slå ned uskyldige gamle damer, eller lese mange gode bøker med tips og råd om taktikk før de slipper ut og begår ny kriminalitet!!!!
ÆÆÆÆÆÆHHh... kommer aldri til å bli ferdig med å klage på måten norge blir styrt på... kanskje jeg skulle blitt politiker... da hadde det blitt andre boller----
Samme mener jeg om de som går på sosialen og er uføretrygdet... med fare for å skjære alle over en kam, noe jeg ikke vil gjøre.. Jeg vet jo at noen faktisk trenger trygdepengene, og at det er eneste muligheten de har for et ok liv... Meeeen jeg mener det er altfor enkelt å være lat i Norge... Kunne de vært litt mindre slepphendt med hvem som får trygd/sosialstønad hadde norge hatt maaaange flere penger de kunne brukt på helsevesenet og forskning!!! Jeg VET at altfor mange trygdemottakere og sosialstønadsmottakere ikke har behov for det, men at de syns det er BEHAGELIG og er for late til å gidde få seg en jobb som normale mennesker har,... Det burde vært vanskeligere å bli ufør/få arb.ledighetstrygd, sosialpenger!!!!! hadde staten i utgangspunktet brukt mer penger på helse ville færre blitt uføre også!!!
BLÆH.. blir så sinna her jeg sitter å skriver at jeg bør avslutte før jeg blir usaklig....
Jeg vil bare at Thorleif skal bli frisk!!!!!
JEG DRITER I RESTEN!! Bare få fortgang på saken!!!!
PLIIIIIS!!






