Først skapte Gud eselet. Gud sa: ”Du skal kalles et esel. Du skal slite dagen lang og bli kalt dum som et brød. Du skal bli 20 år gammel”. Eselet svarte: ”Huff, det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg bare skal bli 5 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud hunden. Gud sa: ”Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, spise rester fra middagsbordet og passe på huset. Du skal bli 35 år gammel”. Hunden svarte: ”Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud pappegøyen. Gud sa: ”Du skal kalles en pappegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt hva folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år”. Pappegøyen sa: Han vi ikke bli enige om 50 år?” Gud aksepterer.
Så skapte Gud mannen. Gud sa: ”Du skal vær et menneske, mannen. Du skal leve det gode liv. Du skal være klok og du styrer og bestemmer over denne verden. Du skal leve i 20 år”. Mannen sa: ”Det lyder som et riktig godt liv! Kan det ikke vare litt lenger?” (Her bruker mannen sin intelligens for første gang). ”Kan jeg ikke få de 15 årene eselet ikke ville ha, de 20 årene som hunden avslo og de 25 årene pappegøyen ikke hadde lyst på?” Gud aksepterer.
Derfor lever mannen et deilig liv til han blir 20. Så blir han gift. De neste 15 årene sliter han dagen lang og blir kalt dum som et brød. Deretter får han barn, lever av rester fra middagsbordet og passer på huset de neste 20 årene. De siste 25 år av sitt liv sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt hva folk sier, til stor irritasjon for alle…
Fornuft..............................
SvarSlettMannen drar på årene og forventer at barna gjør like så og blir så ved litt hjelp underveis selhjulpne. det vil glede foreldrene og guds vilje skulle jeg tro.
Uansett vil foreldrene og vår kjære gud altid elske sine barn.
Glad i deg.
Reserven