Takk for støtten i innlegget Endelig Gunnar=)
Ubetalelig!
Ha en fortsatt god jul
-
onsdag 29. desember 2010
tirsdag 28. desember 2010
lørdag 25. desember 2010
GOD og FREDFULL jul
til alle dere av mine venner som er innom på bloggen min i denne juletiden!!
Her i huset ble julaften så fin som den kunne blitt. Vi fikk pakker fra alle bauer og kanter, gavekort og praktiske ting, egoting og juleting!! TUUUUSEN takk=)
Kommer en oppsummering etterhvert.. Dette blir en fin jul til tross!!
Her i huset ble julaften så fin som den kunne blitt. Vi fikk pakker fra alle bauer og kanter, gavekort og praktiske ting, egoting og juleting!! TUUUUSEN takk=)
Kommer en oppsummering etterhvert.. Dette blir en fin jul til tross!!
onsdag 22. desember 2010
ENDELIG
Jeg har fått beskjed om at jeg er verdens verste menneske. (Fra noen som ikke engang har brukt tiden sin på å besøke et døende familiemedlem)
Jeg har fått beskjed om at jeg er utilregnelig. (fra noen som har fått bloggen min analysert av en psykolog, som ikke engang har møtt meg eller vet hvem jeg er.. (trenger noen diagnoser på andre mennesker utfra navn, litt blogging og annnen info, så kontaktinfo til denne psykologen står på ønskelista til jul.))
Jeg har fått beskjed om at jeg er psykopat. (fra noen som ikke har bittelitt trøbbel med å framsi løgner og usannheter i prestens påhør)
Jeg har fått beskjed om at jeg er skyld i andre menneskers ekstremt dårlige relasjoner til andre. (fra noen som selv fysisk har hindret gode relasjoner innen nærmeste familie, relasjoner som aldri kan bygges opp)
Jeg har fått oppleve at folk ikke har skjønt at for seint faktisk er for seint... (Selv om man kanskje prøver overbevise og gi seg selv fred om at alt ble ok tilslutt, vet man innerst inne hva som er virkelighet, og at ting var langt fra ok)
Jeg har fått oppleve at det fins folk som overhode ikke evner å ta hensyn til situasjoner. (hva skjer med å brøyte seg vei fremst i et gravfølge når man ikke er i nærheten av å være familie lengre.) -MAKAN TIL FREKKHET
Jeg har fått kjenne på det å svelge kameler i respekt for andre mennesker.( Ikke lage drama av hensyn til situasjonen og menneskene rundt)
Jeg har fått kjenne på det å ha mennesker i livet som er så til de grader respektløse at de ikke evner å se konsekvensen av egen atferd.
Men best av alt:
Jeg har ENDELIG fått kjenne på lettelsen av at jeg ikke lenger trenger forholde meg til disse menneskenes eksistens.
Jeg har hatt verdens beste reservepappa i 6år og desverre er han borte nå. Det eneste lyspunktet i det hele er at jeg og resten av familien fra i dag av slipper å forholde oss til de som ikke gir oss positiv energi.. De får leve sitt liv og må forholde seg konsekvensene av de valgene de har gjort. Vi trenger ALDRI å snakke med dem noen gang igjen.. Lover og regler avgjør resten.
Jeg vet i allefall hvem jeg er og hva jeg har gjort og kan leve videre livet mitt med god samvittighet og viten om at jeg har gjort mitt aller beste, på tross av andres oppfatning av meg selv-
Jeg har fått beskjed om at jeg er utilregnelig. (fra noen som har fått bloggen min analysert av en psykolog, som ikke engang har møtt meg eller vet hvem jeg er.. (trenger noen diagnoser på andre mennesker utfra navn, litt blogging og annnen info, så kontaktinfo til denne psykologen står på ønskelista til jul.))
Jeg har fått beskjed om at jeg er psykopat. (fra noen som ikke har bittelitt trøbbel med å framsi løgner og usannheter i prestens påhør)
Jeg har fått beskjed om at jeg er skyld i andre menneskers ekstremt dårlige relasjoner til andre. (fra noen som selv fysisk har hindret gode relasjoner innen nærmeste familie, relasjoner som aldri kan bygges opp)
Jeg har fått oppleve at folk ikke har skjønt at for seint faktisk er for seint... (Selv om man kanskje prøver overbevise og gi seg selv fred om at alt ble ok tilslutt, vet man innerst inne hva som er virkelighet, og at ting var langt fra ok)
Jeg har fått oppleve at det fins folk som overhode ikke evner å ta hensyn til situasjoner. (hva skjer med å brøyte seg vei fremst i et gravfølge når man ikke er i nærheten av å være familie lengre.) -MAKAN TIL FREKKHET
Jeg har fått kjenne på det å svelge kameler i respekt for andre mennesker.( Ikke lage drama av hensyn til situasjonen og menneskene rundt)
Jeg har fått kjenne på det å ha mennesker i livet som er så til de grader respektløse at de ikke evner å se konsekvensen av egen atferd.
Men best av alt:
Jeg har ENDELIG fått kjenne på lettelsen av at jeg ikke lenger trenger forholde meg til disse menneskenes eksistens.
Jeg har hatt verdens beste reservepappa i 6år og desverre er han borte nå. Det eneste lyspunktet i det hele er at jeg og resten av familien fra i dag av slipper å forholde oss til de som ikke gir oss positiv energi.. De får leve sitt liv og må forholde seg konsekvensene av de valgene de har gjort. Vi trenger ALDRI å snakke med dem noen gang igjen.. Lover og regler avgjør resten.
Jeg vet i allefall hvem jeg er og hva jeg har gjort og kan leve videre livet mitt med god samvittighet og viten om at jeg har gjort mitt aller beste, på tross av andres oppfatning av meg selv-
Dikt fra Lilli-Ann i begravelsen
I gårkveld henta vi "tante" Lilli-Ann på flyplassen og hun hadde SÅ lyst til å lese et dikt i Kirken i dag.. I utgangspunktet ville ikke mamma at noen skulle si noen ting i kapellet, men heller ta det på etterpåkaffen, men diktet var så lite personlig, så ingen kunne føle seg støtt- men likevel så fint at hun kunne ikke si nei. Det betyr så mye at familien får sagt noe når de kjenner på at de vil- for å hedre verdens beste reserve!
Hvem sier de døde sover?
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?
Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.
Sover du nu, eller gikk du
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjernhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?
Barn jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet
Uendelig nær er du alltid her
Er de døde bestandig her og nu
I evig lys over hverdagens skritt
på jorden.
Hvem sier de døde sover?
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?
Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.
Sover du nu, eller gikk du
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjernhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?
Barn jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet
Uendelig nær er du alltid her
Er de døde bestandig her og nu
I evig lys over hverdagens skritt
på jorden.
mandag 20. desember 2010
søndag 19. desember 2010
Antiklimaks
Og lufta er ute av ballongen! vi sitter her og alle har gått hjem. Begravelsesfolkene har vært her og alt er på plass- nå gjelder det bare å få neste uke overstått.
Har vært en fin dag i dag på tross av omstendighetene. Vi fikk en telefon fra sykehjemmet i natt med dårlige nyheter og måtte reise ned til 2Vest hvor kjære reservepappaen min sov om nettene. Thorleif ba om en dose morfin og mens sykepleieren var ute og skulle hente morfinsprøyta begynte det å skje ting. Når hun kom tilbake, fant hun han på badet hvor han hostet og såret på halsen hadde begynt å blø- Sykepleieren så hvilken vei dette gikk og satte morfinen rett i blodet hans for å lindre mest mulig smerter. Thorleif ble lovet at Mamma skulle bli oppringt og vi klarte komme oss ned på sykehjemmet på 10minutter. Thorleif hadde imens fått hjelp i seng og her fikk han et dramatisk blodtrykksfall og han døde fra oss, før vi rakk frem. Sykepleierne har forsikret oss om at Thorleif hadde så lite smerte og lidelse som overhode mulig.
Det var så fredfylt og godt å sitte på rommet til reserven min og stryke på armene hans, håret og kinnet, pleierne hadde lagt duk på bordet og tent lys for oss. Det var så befriende å være der, samtidig som det var så vondt.. Det var så godt å se Thorleif ha fred, og det å kjenne hvordan kroppen slapp kampen mot kreften men likevel så ille å kjenne hvordan hendene hans ble kaldere og kaldere. Jeg er så sikker på at han har det bedre nå- likevel så vondt at han ikke fikk fred på alle områdene han så desperat ønsket seg det.
Thorleif har hatt fine siste par uker med sine aller nærmeste. Han har hatt besøk av lillebror Nils, Matilde, Annie,Jørn, farmor, Jon, Elin, Kaisa, Maria og Fredrik, Reidar, Målfrid, Nils B, Kjell S, Thorbjørn, sjefen fra Titania, svein Bernard, Tante Linda, Torbjørn, Malene, Ole Martin, Jan Arvid, Christer,Aud, Margrethe, Rune og ungene, Sissel V, Regine, og listen er sikkert lengre, men hodet er ganske tomt nå. Han har hatt telefoner fra Herr Brevik i nord-vest, Skjalg og Lilli-Ann, Merethe i Tromsø og Anette i Nederland, kollegaer og venner. Blomster fra Kari og Bertil, sammen med Marie kom på døra forleden, Knurren sendte hilsen på Facebook og mangemange fler..
Det er så mange gode mennesker som har vist Thorleif at de er glade i han, at de har vært der, at de har hatt håp om en snarlig lindring og at alt de har ønsket er at han skal få slippe all lidelsen han har hatt. TUSEN TAKK allesammen. Thorleif døde med viten om at han hadde mange gode mennesker i livet sitt, selv om relasjonene til de nærmeste ikke ble slik han hadde håpet og at han ikke fikk oppleve alt..
Thorleif var så langt fra ferdig å leve. Thorleif hadde et savn om å få oppleve å få være bestefar, han gledet seg til å følge meg opp kirkegulvet når jeg en gang i fremtiden skulle få gifte meg. Han gledet seg til å hjelpe oss videre i livet med snekring eller gode råd. Han var ikke klar for å dø.. DET ER SÅ VONDT, SÅ URETTFERDIG!!
Thorleif jeg savner deg
Thorleif jeg er så takknemlig for alt du har lært meg.
Thorleif, vi klarer denne stormen, du har lært oss det. Ingen skal få ødelegge minnene vi har-
Thorleif jeg kan bare si en ting: TUSEN TAKK
Har vært en fin dag i dag på tross av omstendighetene. Vi fikk en telefon fra sykehjemmet i natt med dårlige nyheter og måtte reise ned til 2Vest hvor kjære reservepappaen min sov om nettene. Thorleif ba om en dose morfin og mens sykepleieren var ute og skulle hente morfinsprøyta begynte det å skje ting. Når hun kom tilbake, fant hun han på badet hvor han hostet og såret på halsen hadde begynt å blø- Sykepleieren så hvilken vei dette gikk og satte morfinen rett i blodet hans for å lindre mest mulig smerter. Thorleif ble lovet at Mamma skulle bli oppringt og vi klarte komme oss ned på sykehjemmet på 10minutter. Thorleif hadde imens fått hjelp i seng og her fikk han et dramatisk blodtrykksfall og han døde fra oss, før vi rakk frem. Sykepleierne har forsikret oss om at Thorleif hadde så lite smerte og lidelse som overhode mulig.
Det var så fredfylt og godt å sitte på rommet til reserven min og stryke på armene hans, håret og kinnet, pleierne hadde lagt duk på bordet og tent lys for oss. Det var så befriende å være der, samtidig som det var så vondt.. Det var så godt å se Thorleif ha fred, og det å kjenne hvordan kroppen slapp kampen mot kreften men likevel så ille å kjenne hvordan hendene hans ble kaldere og kaldere. Jeg er så sikker på at han har det bedre nå- likevel så vondt at han ikke fikk fred på alle områdene han så desperat ønsket seg det.
Thorleif har hatt fine siste par uker med sine aller nærmeste. Han har hatt besøk av lillebror Nils, Matilde, Annie,Jørn, farmor, Jon, Elin, Kaisa, Maria og Fredrik, Reidar, Målfrid, Nils B, Kjell S, Thorbjørn, sjefen fra Titania, svein Bernard, Tante Linda, Torbjørn, Malene, Ole Martin, Jan Arvid, Christer,Aud, Margrethe, Rune og ungene, Sissel V, Regine, og listen er sikkert lengre, men hodet er ganske tomt nå. Han har hatt telefoner fra Herr Brevik i nord-vest, Skjalg og Lilli-Ann, Merethe i Tromsø og Anette i Nederland, kollegaer og venner. Blomster fra Kari og Bertil, sammen med Marie kom på døra forleden, Knurren sendte hilsen på Facebook og mangemange fler..
Det er så mange gode mennesker som har vist Thorleif at de er glade i han, at de har vært der, at de har hatt håp om en snarlig lindring og at alt de har ønsket er at han skal få slippe all lidelsen han har hatt. TUSEN TAKK allesammen. Thorleif døde med viten om at han hadde mange gode mennesker i livet sitt, selv om relasjonene til de nærmeste ikke ble slik han hadde håpet og at han ikke fikk oppleve alt..
Thorleif var så langt fra ferdig å leve. Thorleif hadde et savn om å få oppleve å få være bestefar, han gledet seg til å følge meg opp kirkegulvet når jeg en gang i fremtiden skulle få gifte meg. Han gledet seg til å hjelpe oss videre i livet med snekring eller gode råd. Han var ikke klar for å dø.. DET ER SÅ VONDT, SÅ URETTFERDIG!!
Thorleif jeg savner deg
Thorleif jeg er så takknemlig for alt du har lært meg.
Thorleif, vi klarer denne stormen, du har lært oss det. Ingen skal få ødelegge minnene vi har-
Thorleif jeg kan bare si en ting: TUSEN TAKK
lørdag 18. desember 2010
Fine samtalen
Har i dag snakket med ei jente.. Forresten 2 jenter, som jeg gleder meg til å få skikkelig inn i livet mitt, ikke bare på den interaktive måten=) Det blir bra!! Familie er nemlig noe man kan velge seg, mens blodsbånda er noe som gjør at man er stuck enten man vil eller ikke!! Gleder meg!!
Drømmer om Sommer og=)
KALDE DESEMBER er ikke min tid!!
Nå har jeg nettopp spist "julegrøt" og det er håndballkamp mellom Norge og Danmark.. Skal ut i stua og se den sammen med Thorbjørn og Thorleif=)
Så sier bare: HEIA NORGE!!
fredag 17. desember 2010
Driving home for Christmas
Endelig kommet inn døra etter en snartur til Stavanger og Sykehuset.. I dag var det ikke superalvorlige omstendigheter som gjorde at jeg måtte utover, men jeg måtte hente noe viktig for T i fbm eventuell behandling senere. Kjipast å bruke en fredag på noe sånt, men DEILIG å få det overstått!!=)
En uke til jul.. I mårra tror jeg det må pyntast.. litt i allefall-- Sånn at vi får så god stemning som mulig=)
En uke til jul.. I mårra tror jeg det må pyntast.. litt i allefall-- Sånn at vi får så god stemning som mulig=)
torsdag 16. desember 2010
onsdag 15. desember 2010
Dublin
 |
| Copyright: Christer Hellstrand |
Tenkte jeg skulle legge ut noen av den haugen bilder vi tok i Dublin, men neida.. Nesten alle bildene var tatt i RAW så kun noen få var brukans for sånne dødlige som meg!! jaja.. BESTE byen med BESTE selskapet=)
mandag 13. desember 2010
Pleiepenger innvilget..
Nå gjelder det bare finne de aktuelle dagene.. Fikk tilbakemelding fra stavanger i dag og de kunne ikke gjøre noe med fistlene på halsen.. bare nesten.. ahh-- så nå må vi bare krysse fingrene og vente i spenning på hva dr.nielsen kan bidra med..
Uansett negative røntgenbilder og ct-scanninger ol-- det er ikke bare negative tilbakemeldinger fra sykehuset!! Fikk innkalling til dagkirurgi og innkalling til operasjon den 16. denne mnd.. (de er kjappe asså!!!!) Det er på torsdag allerede.. Hvis formen er ok og ting faller på plass kan vi kanskje sette oss ned og håpe: TENK OM DE FINNER EN LUR TING Å GJØRE?? Ah.. Krysser fingrene for at i allefall noen ting kommer til å løse seg=)
UPDATE: torsdag er umulig.. Er møtedag på den nye jobben, så får heller utsette det til en annen dag=)
Uansett negative røntgenbilder og ct-scanninger ol-- det er ikke bare negative tilbakemeldinger fra sykehuset!! Fikk innkalling til dagkirurgi og innkalling til operasjon den 16. denne mnd.. (de er kjappe asså!!!!) Det er på torsdag allerede.. Hvis formen er ok og ting faller på plass kan vi kanskje sette oss ned og håpe: TENK OM DE FINNER EN LUR TING Å GJØRE?? Ah.. Krysser fingrene for at i allefall noen ting kommer til å løse seg=)
UPDATE: torsdag er umulig.. Er møtedag på den nye jobben, så får heller utsette det til en annen dag=)
søndag 12. desember 2010
Helga vel overstått--
kom nettopp inn døra etter besøk nummer to på sykehjemmet i dag.. Dagene forsvinner liksom i den store løse lufta.. hadde sååå mange planer for alt som skulle gjøres i helga, men som dugg forsvant de.. Jaja, prøver igjen i mårra=)
Fredag var vi hos Elin, ganske mange som dukket opp.. Var så godt å se farmor og Thorbjørn igjen=) Var lenge siden jeg hadde sett de.. T holdt ut i halvannen time, noe som ikke var så verst.. han hadde nemlig hatt en dårlig dag.. Det er rart det der med fysisk og psykisk smerte, hvordan det henger sammen.. Og fredag morgen hadde han blitt opprørt av et eller annet psykisk som gjorde utslag i form av fysisk smerte, så han måtte ha to morfinsprøyter og ligge på "lading" for å kunne klare være med på sammenkomsten på kvelden! Vi er allesammen superglade for at han klarte det såpass lenge som han gjorde=)
Lørdag var vi ute i julebyen en liten tur.. fikk kjøpt en julegave, enten til oss selv eller noen andre, så kan ikke enda skrive hva vi endte opp med.. Men er STORfornøyd.. Synes ikke julebyen i år var like koselig som de siste årene, men det kan ha sammenheng med at det regnet og at det var SJUKT mye folk der..
I morgen tror jeg vi tar turen hjemover en dag eller to før jeg stikker tilbake til Egersund i slutten av uka.. Har ikke helt samvittighet til å la de sitte igjen her aleine, så må bare hjem og fikse det mest nødvendige før jeg kommer tilbake og blir over jul=) (om ikke vi alle sammen kommer oss til DK den 18., DET hadde vært stas!!=)
Ønsker alle sammen en super tredjesøndagiadventa!!
Fredag var vi hos Elin, ganske mange som dukket opp.. Var så godt å se farmor og Thorbjørn igjen=) Var lenge siden jeg hadde sett de.. T holdt ut i halvannen time, noe som ikke var så verst.. han hadde nemlig hatt en dårlig dag.. Det er rart det der med fysisk og psykisk smerte, hvordan det henger sammen.. Og fredag morgen hadde han blitt opprørt av et eller annet psykisk som gjorde utslag i form av fysisk smerte, så han måtte ha to morfinsprøyter og ligge på "lading" for å kunne klare være med på sammenkomsten på kvelden! Vi er allesammen superglade for at han klarte det såpass lenge som han gjorde=)
Lørdag var vi ute i julebyen en liten tur.. fikk kjøpt en julegave, enten til oss selv eller noen andre, så kan ikke enda skrive hva vi endte opp med.. Men er STORfornøyd.. Synes ikke julebyen i år var like koselig som de siste årene, men det kan ha sammenheng med at det regnet og at det var SJUKT mye folk der..
I morgen tror jeg vi tar turen hjemover en dag eller to før jeg stikker tilbake til Egersund i slutten av uka.. Har ikke helt samvittighet til å la de sitte igjen her aleine, så må bare hjem og fikse det mest nødvendige før jeg kommer tilbake og blir over jul=) (om ikke vi alle sammen kommer oss til DK den 18., DET hadde vært stas!!=)
Ønsker alle sammen en super tredjesøndagiadventa!!
onsdag 8. desember 2010
I mårra kommer kjærstn!!
Gledermeggledermeggledermeg!!!! *SAVNER HAN SÅ MASSE* <3<3<3
På fredag skal det være noe fæmlibisniss hos Elin-- Førjulskveld med kaker og kos.. Vi blir så sjukt mange, fra både fjern og nær-- C blir med-- Mamma og T, Tante Linda og Torbjørn kommer med alle tre ungene-- Elin og Jon pluss de tre ungene, farmor og Jørn, pluss de tre sønnene til Thorleif kommer (Savner Thorbjørn jeg=)... Tror "onkel" Nils med familie fra Grimstad kommer også.. Blir spennende, har aldri fått møtt dem før=) Kan bli folksomt, men har trua på at det blir en hyggelig sammenkomst... Håper bare T blir i bra nok form til å kunne være med, og ikke minst ha glede av det-- SATSER på det!!
I morgen tidlig skal vi til samtale hos ei kreftsykepleier/psykriaterish dame.. Har vært med på det et par ganger før, og de sier ganske mye fornuftig.. Og det at man kan få et perspektiv på ting fra profesjonelle er utrolig greit i en såpass vanskelig situasjon som det er med alvorlig sykdom i nærmeste familie- De ser ting utenfra og kommer med vinklinger og synspunkter vi selv kanskje ikke har tenkt på. JA til åpenhet og alminneligjøring av psykriatri!!!
Egentlig har jeg hjemmekontor i morgen, men det blir nok en mail til Big Boss hvor jeg forklarer situasjonen og beklager at jeg ikke kan stille opp likevel. Han har nok forståelse for det.. Prioriterer heller å være med til Stavanger på sykehuset, kjekt å kunne stille opp, om ikke annet enn å kjøre bilen i allefall=)
Det har skjedd noe merkelig med såret på halsen til T.. Jeg fikk se det for første gang på ca en måned og HERREGUD det hadde vokst..Det er blitt kjempestort og det lukter så vondt-- Da vi kjørte han tilbake til sykehjemmet på kvelden bad vi legevakten om å komme opp og se på det, for utviklingen har vært kjempestor de siste dagene, og det har vært komplikasjoner i forbindelse med det de siste to dagene.. Legen sa at det var en infeksjon på gang og foreskrev antibiotika, men mente det var SUPERbra at det ikke var kommet sårveske inn i luftveiene og i lungene! Krysser fingre og tær for at det ikke skjer heller!! Det er verste sort om det skjer!! -Uansett vi har avgjort at en Stavangertur er tingen i morgen, for kanskje de kan utrette mirakler på ØNH-avdelingen der.. (KRYSSER alt som er!!)
uff-- skal ikke bare være trist og trasig og skrive om sykdomsting her! men for tiden er det mye det som opptar meg! men for å komme i litt bedre humør kjøpte jeg Kurt Nilsens juleplate på Rema 1000 av alle plasser og den var i grunn ganske fin.. Christel Alsos er med på den ultimate julesangen Baby it's cold outside.. Fin versjon, men de nærmer seg ikke Dean Martins utgave=)
EEEEELSKER den!!
På fredag skal det være noe fæmlibisniss hos Elin-- Førjulskveld med kaker og kos.. Vi blir så sjukt mange, fra både fjern og nær-- C blir med-- Mamma og T, Tante Linda og Torbjørn kommer med alle tre ungene-- Elin og Jon pluss de tre ungene, farmor og Jørn, pluss de tre sønnene til Thorleif kommer (Savner Thorbjørn jeg=)... Tror "onkel" Nils med familie fra Grimstad kommer også.. Blir spennende, har aldri fått møtt dem før=) Kan bli folksomt, men har trua på at det blir en hyggelig sammenkomst... Håper bare T blir i bra nok form til å kunne være med, og ikke minst ha glede av det-- SATSER på det!!
I morgen tidlig skal vi til samtale hos ei kreftsykepleier/psykriaterish dame.. Har vært med på det et par ganger før, og de sier ganske mye fornuftig.. Og det at man kan få et perspektiv på ting fra profesjonelle er utrolig greit i en såpass vanskelig situasjon som det er med alvorlig sykdom i nærmeste familie- De ser ting utenfra og kommer med vinklinger og synspunkter vi selv kanskje ikke har tenkt på. JA til åpenhet og alminneligjøring av psykriatri!!!
Egentlig har jeg hjemmekontor i morgen, men det blir nok en mail til Big Boss hvor jeg forklarer situasjonen og beklager at jeg ikke kan stille opp likevel. Han har nok forståelse for det.. Prioriterer heller å være med til Stavanger på sykehuset, kjekt å kunne stille opp, om ikke annet enn å kjøre bilen i allefall=)
Det har skjedd noe merkelig med såret på halsen til T.. Jeg fikk se det for første gang på ca en måned og HERREGUD det hadde vokst..Det er blitt kjempestort og det lukter så vondt-- Da vi kjørte han tilbake til sykehjemmet på kvelden bad vi legevakten om å komme opp og se på det, for utviklingen har vært kjempestor de siste dagene, og det har vært komplikasjoner i forbindelse med det de siste to dagene.. Legen sa at det var en infeksjon på gang og foreskrev antibiotika, men mente det var SUPERbra at det ikke var kommet sårveske inn i luftveiene og i lungene! Krysser fingre og tær for at det ikke skjer heller!! Det er verste sort om det skjer!! -Uansett vi har avgjort at en Stavangertur er tingen i morgen, for kanskje de kan utrette mirakler på ØNH-avdelingen der.. (KRYSSER alt som er!!)
uff-- skal ikke bare være trist og trasig og skrive om sykdomsting her! men for tiden er det mye det som opptar meg! men for å komme i litt bedre humør kjøpte jeg Kurt Nilsens juleplate på Rema 1000 av alle plasser og den var i grunn ganske fin.. Christel Alsos er med på den ultimate julesangen Baby it's cold outside.. Fin versjon, men de nærmer seg ikke Dean Martins utgave=)
EEEEELSKER den!!
mandag 6. desember 2010
Takk og pris=)
--- Statistikken min har dalt ned på et litt mer normalt nivå.. Fikk et snev av prestasjonsangst når jeg hadde en topp på langt over 700besøkende..
Føler at om det fortsatte sånn måtte jeg begynne å tilpasse bloggen min leserne og helt der er jeg ikke enda, selv om jeg sysler med å få tematisert bloggen litt mer..
Meeeen det får komme etterhvert.. Først er det jula, med familie, venner og avslutte på jobb, så er det nyttår med ny jobb, ny by (i allefall ny på heltid) og nye muligheter!!
Jeg gleder meg!
Skal bli herlig å slippe pendlingen.. I dag var jeg oppe kl 05.20(!), dusjet, kledde meg og hoppet ut i bilen som ikke ville starte.. (kondensgreier) men fikk kranglet bilen i gang.. Så var det å kjøre ned på sykehjemmet til T.. Dingla inn døra der før kl 06.00 i dag tidlig, men en pose under armen.. Han manglet nemlig en medisin som sykehjemmet hadde GLEMT å bestille inn før helga og nå var han nesten tom..De kunne ikke få bestilt ny før tidligst mandag formiddag var beskjeden jeg fikk da jeg spurte sykepleieren som var på vakt i går.. Og leveringstiden er i allefall en dag, da dette er en medisin de ikke har lov å lagerføre på lokale apoteker--
(NORSK HELSEVESEN ER UTROLIG!!)
Heldigvis hadde mamma ikke tatt ned alle på sykehjemmet og kunne redde T-s dag=)
Uansett, etter å ha avlevert medisinen kom jeg meg i bilen og ut på veien.. Så kom snøværet.. Veien var ikke glatt i det heletatt,men det snødde tett.. Helt greie forhold å kjøre på, hvis man ikke er livredd rogalending som er tror snøen er farlig!! Bilen jeg havnet bak hadde en snittfart på 55kmt og sjåføren skjønte ikke at han fikk bedre sikt om han skrudde av fjernlysene i snødrevet-- AAAAAAAh... FNATT!! Ikke kom jeg meg forbi pga møtende trafikk, og han hadde ikke vett til å kjøre til sides og slippe meg fram..
Jeg er ikke verdens tøffeste når det kommer til forbikjøringer, men endel crazy sjåfører kjørte forbi selv om det var nesten null sikt.. (farligfarlig...) Så brukte nesten 2 timer fra Egersund til Stavanger i dag..
Jeg er ikke verdens tøffeste når det kommer til forbikjøringer, men endel crazy sjåfører kjørte forbi selv om det var nesten null sikt.. (farligfarlig...) Så brukte nesten 2 timer fra Egersund til Stavanger i dag..
VERST start på dagen.. men men kom meg fram.. DET er det viktigste..
I dag er dagen jeg kjenner det skal bli HERLIG å ha kun ei lita mil å kjøre på jobb fra nyttår av=)
søndag 5. desember 2010
Juleverksted=)
Bilder sier i grunn mer enn ord=)
OG gavene er i boks, om ikke til andre så var det mange fornøyde jenter som gikk hjem med egenprodusert pynt=)
Handyman Rune
In action=)
¨Produksjonen av nøkkelringer!!
Juleverksted tar på=)
Takk for en herlig lagedag!
INNLEGG 700(!)
DET Er mange innlegg det-- Ikke alle er like interessante for meg selv i dag, men det er ganske gøy å sitte å bla seg bakover og lese hvordan ting var for både et, to og tre år siden=)
Og for en liten stund siden fikk jeg mail fra windows live om at de kom til å slette bloggen min der om ikke vi overførte den til WordPress-- DET fikk jeg jo til! *STOLT* så nå er gamle innlegg tilgjengelig der-- Se bare ceciliebs.wordpress.com WOOOHO!=)
Nå er det et par timer intensiv jobbings før gjengen ramler inn.. DETTE BLIR EN BRA DAG!!=)
Og for en liten stund siden fikk jeg mail fra windows live om at de kom til å slette bloggen min der om ikke vi overførte den til WordPress-- DET fikk jeg jo til! *STOLT* så nå er gamle innlegg tilgjengelig der-- Se bare ceciliebs.wordpress.com WOOOHO!=)
Nå er det et par timer intensiv jobbings før gjengen ramler inn.. DETTE BLIR EN BRA DAG!!=)
lørdag 4. desember 2010
J for Jobb, juleby og juleverksted
Deilig å få unna punsjingen av timer før klokka ble altformye, så nå står resten av dagen i "juleaktivitetens" tegn! Så fort myMama kommer fra byen, skal jeg ut å handle de siste greiene vi trenger til morgendagens juleverksted.. Vi kan nemlig ikke la T være alene hjemme, da han trenger en oppfølging med mat og medisin hele tiden.. Men så lenge vi er to som er i hus kan vi jo veksle på hvem som er hjemme.. Må kjøpe kjetting og ståltråd til i morgen, gleder meg.. Det blir så koselig å ha lagedag=)
fredag 3. desember 2010
hmmm---
Men er litt gøy også-- sjekk statistikken min for bloggen den siste uka.. fra å ligge på jevne ca 70 treff om dagen, til 746 treff-- Ikke fullt så mange unike treff, men spesielt likevel..Er kult å se hvilke steder de forskjellige dataene som leser bloggen min befinner seg på og hvilke nettlesere de bruker, og at det ofte er mange treff fra samme område på spesielle innlegg.
I tillegg til å få denne oversikten får jeg tilgang til å se hvordan folk har kommet seg inn på siden min, hvilke ord de har googlet for å få treff på bloggen min og hvilket klokkeslett de fleste er inne på siden.. Jeg er overrasket over hvor mange som har googlet Cecilie Brambani de siste dagene.. Kan jo bli paranoid av mindre.. hihi, menmen-- Er spent på fortsettelsen i allefall=)
Og velkommen skal dere være, alle dere nye lesere=)
Klem C
TJUVSTART på jula=)
 |
| Google.com |
Det er vinlottis på jobb i dag og jeg har STORE forhåpninger om at jeg får fylt opp vinhylla mi-- Jeg har nemlig SJUKT lyst på gløgg-- DET må jeg få laget i kveld!!
I helga er det juleverksted på gang for de søte små i familien.. Huset innvaderes på søndag av Elin og Jon sine 3 små og i tillegg kommer Margrethe med sine to jenter=) Jeg må få handlet inn det vi skal bruke til å lage ting med.. Tror det kan bli kjempekoselig! Om ingen har fått det med seg så er jeg en av de som liker å holde på med ting, og hva er vel mer stas enn å få med seg en gjeng kids og lage no??=) =) =) I tillegg er det koselig for T at det er folk i huset uten at han trenger ta ansvaret for å være verten-- Jeg tror det blir bra! Men hva skal man lage?? hmmm.. ut og hente inspirasjon etterpå vet jeg!
Forleden dag var jeg innom Søstrene Grene i Stavanger.. Der hadde de noe a'la Risposer, bare med krisebærkjerner- Jeg kjøpte en til Thorleif som han kunne ha på sykehjemmet for han er ofte kald-- men en sånn pose putter man jo bare i mikroen, og vips man har en varm pose å legge på fanget, over beina eller bare holde i hendene for å få varmen i seg-- GENIALT? I think so..
Det er allerede tredje desember og det er bare tre uker til jul.. Jeg kjenner jeg begynner å stresse litt i fht alle planene jeg hadde for hjemmelagde julegaver, så kan ikke love at det blir gjennomført-- Menmen jul skal det bli uansett!!
torsdag 2. desember 2010
Er overrasket over hva som kan utløse provokasjon hos andre mennesker!
Jeg er ikke akkurat bortskjemt med kommentarer inne på bloggen min.. Jeg har ikke peiling på hvor mange som egentlig leser den.. Trodde strengt tatt ikke den var av interesse for noen andre enn mine venner, enten via facebook eller i REAL life=)-- (og for dere som lurer: Den bloggurattelleren er ikke realistisk!!)
Men så viser det seg at jeg har klart å provosere to mennesker kraftig med å dele tankene mine med dere der ute i den store verden. Jeg har fått beskjed om å vokse opp, om å modere meg og å slutte støte mennesker.. begge disse menneskene har skrevet under som anonym, og den ene som mor til tre sønner. jeg aner ikke hvem dette er. Jeg vet ikke om det tilfeldig at de skriver til meg eller om det ligger noe bak.. HVORDAN kan jeg vite? Jeg må si jeg beundrer de som har STORE blogger som daglig får SPAM som dette under innleggene sine. HVORDAN orker de--`??
Jeg vil med dette bare beklage til de som føler seg støtt av ærligheten min, jeg vil beklage til alle som reagerer på at jeg skriver såpass åpent om kreft og sykdom, jeg vil beklage til alle som tror de kan tolke noe ut fra det jeg skriver og lage en virkelighetsillusjon av det. JEG BEKLAGER!
Jeg velger å se bort fra disse kommentarene og håper at de som ikke liker å lese denne bloggen tar musa opp til høyre og klikker X-- Ingen tvinger dere=)
OG som et lyspunkt på dagen har jeg mottatt en AWAAAARD=) Tusen takk til store og lillesøstera, skal ta den over i et nytt innlegg senere i dag=)
klem fra meg=)
Men så viser det seg at jeg har klart å provosere to mennesker kraftig med å dele tankene mine med dere der ute i den store verden. Jeg har fått beskjed om å vokse opp, om å modere meg og å slutte støte mennesker.. begge disse menneskene har skrevet under som anonym, og den ene som mor til tre sønner. jeg aner ikke hvem dette er. Jeg vet ikke om det tilfeldig at de skriver til meg eller om det ligger noe bak.. HVORDAN kan jeg vite? Jeg må si jeg beundrer de som har STORE blogger som daglig får SPAM som dette under innleggene sine. HVORDAN orker de--`??
Jeg vil med dette bare beklage til de som føler seg støtt av ærligheten min, jeg vil beklage til alle som reagerer på at jeg skriver såpass åpent om kreft og sykdom, jeg vil beklage til alle som tror de kan tolke noe ut fra det jeg skriver og lage en virkelighetsillusjon av det. JEG BEKLAGER!
Jeg velger å se bort fra disse kommentarene og håper at de som ikke liker å lese denne bloggen tar musa opp til høyre og klikker X-- Ingen tvinger dere=)
OG som et lyspunkt på dagen har jeg mottatt en AWAAAARD=) Tusen takk til store og lillesøstera, skal ta den over i et nytt innlegg senere i dag=)
klem fra meg=)
Jewel, DEEP water
You find yourself falling down
Your hopes in the sky
But you heart like grape gum on the ground
And you try to find yourself
In the abstractions of religion
And the cruelty of everyone else
And you wake up to realize
Your standard of living somehow got stuck on survive
When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love
You wake up to realize your only friend
Has never been yourself or anybody who cared in the end
That's when suddenly everything fades or falls away
'Cause the chains which once held us are only the chains which we've made
When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
We've compromised our pride
And sacrificed out health
We have to demand more
Not of each other
But more from ourselves
"Cause when you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
When you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
It's nothing without love
Your hopes in the sky
But you heart like grape gum on the ground
And you try to find yourself
In the abstractions of religion
And the cruelty of everyone else
And you wake up to realize
Your standard of living somehow got stuck on survive
When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love
You wake up to realize your only friend
Has never been yourself or anybody who cared in the end
That's when suddenly everything fades or falls away
'Cause the chains which once held us are only the chains which we've made
When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
We've compromised our pride
And sacrificed out health
We have to demand more
Not of each other
But more from ourselves
"Cause when you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
When you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
It's nothing without love
Quiznight og Sushi=)
Møttes på TImbuktu i Stavanger hvor jeg prøvde meg på Sushi.. Tidligere har jeg kun spist det hjemme når vi har lagd det selv/og lagd av ferdigpakker. Men dette var jo noe helt annet, selv om jeg måtte ha vært litt av et syn der jeg satt og kavet med pinnene for å få i meg maten=) Caroline stod over sushien men det kan ho angre på, var nemlig godt=)
Vanvittig deilig med en girls night out, selv om jeg er småtrøtting i dag, og gleder meg til å slappe av i kveld=)
onsdag 1. desember 2010
Midtuke og jobbings
Skal til Caroline etter jobb i dag...Gleder meg! Blir så trivelig å skravle med jenta mi igjen! Altfor lang tid mellom hver gang.. Det har vært vanskelig å finne tid til å prioritere egotid til meg selv de siste månedene. Det er tøffe tider.. Men i dag har jeg ENDELIG funnet plass til å campe i Stavanger hos beste-jenta!!=)
Var innom Jannicke etter jobb på mandag, spiste lasagne som Ove hadde lagd( TUSEN TAKK) og fikk se på nyhuset hennes! Det var så FINT, tror det må ha vært 7 m under taket på loftet! DEILIG=) Tror det blir kjempebra for J å bo der! Gleder meg allerede til neste gang jeg kommer meg dit på besøk!
Er så herlig å ha så mange fine venner=) Etter hemmelighetsinnlegget mitt har jeg fått drøssevis med mail fra venner som vil høre hva som skjer, og vise at de er der- Og flere har ringt meg og jeg har virkelig fått snakket om hva som foregår. Jeg har følt meg så aleine om tankene mine og begynt å lure på om det er jeg som har for merkelig syn på hvordan ting burde være, men det har jeg til de grader fått motbevist! Ting burde absolutt ikke være sånn.- Og det er utrolig hvor mye det betyr å få satt perspektiv på ting utenfra.
Jeg er så takknemlig for å få så masse støtte fra folk rundt meg! Det gjør meg så glad å vite at jeg har grunn til å føle som jeg gjør i forhold til ting og tang som skjer. Ikke bare følelsene jeg sitter med rundt sykdommen til Thorleif, men også i forholdene til resten av familien min. Jeg vet at det ikke er jeg som skal leve med meg selv etter å ha vært superego i hele sykdomsperioden når den dagen kommer at Thorleif ikke er der mer. Jeg gjør nemlig det jeg kan, når jeg kan,så godt jeg kan---
For hver dag som går setter sykdommen mer og mer preg på den kjære reservepappaen min og jeg skjønner ikke hvordan livet vil bli uten! Det liker jeg ikke tanken på og gjør det jeg kan for å holde håpet i live.. Nå har T hatt noen fine dager på sykehjemmet, han har fått være noen timer hjemme og er mye mer våken og tilstede nå enn det han var for bare en uke siden! Sånn håper jeg det fortsetter og at julen kan bli så god som overhode mulig.
Jeg håper Thorleif får en god jul med alle sine nære og kjære rundt seg. Vi skal være i Egersund alle sammen, jeg og C blir der på julaften sammen med Farmor, som også havnet på sykehuset for et par uker siden-- Er så glad for at det går bedre med henne-( Kan bare tenke meg til hvor tøft det er å være henne for tiden, om ikke hun skal bli plaget med sykdom også..) Tante med familie kommer i romjula (tror jeg??) og snakket med Thorbjørn (reservestorebroren min) om at han og skulle komme=) Lovet å servere verdens beste pinnekjøtt!! hihi..
Det er tøffe tider, men jeg skal holde et så positivt fokus som overhode mulig. Jeg skal gjøre det jeg kan for at denne førjulstiden skal bli fin=) Jeg skal sende julekort til alle jeg bryr meg om men sjelden snakker med, og jeg skal nyte hver eneste gode stund uten å la negative mennesker eller tanker få ødelegge=)
LEV HVER DAG SOM OM DEN ER DEN SISTE er denne adventens motto=)
Var innom Jannicke etter jobb på mandag, spiste lasagne som Ove hadde lagd( TUSEN TAKK) og fikk se på nyhuset hennes! Det var så FINT, tror det må ha vært 7 m under taket på loftet! DEILIG=) Tror det blir kjempebra for J å bo der! Gleder meg allerede til neste gang jeg kommer meg dit på besøk!
Er så herlig å ha så mange fine venner=) Etter hemmelighetsinnlegget mitt har jeg fått drøssevis med mail fra venner som vil høre hva som skjer, og vise at de er der- Og flere har ringt meg og jeg har virkelig fått snakket om hva som foregår. Jeg har følt meg så aleine om tankene mine og begynt å lure på om det er jeg som har for merkelig syn på hvordan ting burde være, men det har jeg til de grader fått motbevist! Ting burde absolutt ikke være sånn.- Og det er utrolig hvor mye det betyr å få satt perspektiv på ting utenfra.
Jeg er så takknemlig for å få så masse støtte fra folk rundt meg! Det gjør meg så glad å vite at jeg har grunn til å føle som jeg gjør i forhold til ting og tang som skjer. Ikke bare følelsene jeg sitter med rundt sykdommen til Thorleif, men også i forholdene til resten av familien min. Jeg vet at det ikke er jeg som skal leve med meg selv etter å ha vært superego i hele sykdomsperioden når den dagen kommer at Thorleif ikke er der mer. Jeg gjør nemlig det jeg kan, når jeg kan,så godt jeg kan---
For hver dag som går setter sykdommen mer og mer preg på den kjære reservepappaen min og jeg skjønner ikke hvordan livet vil bli uten! Det liker jeg ikke tanken på og gjør det jeg kan for å holde håpet i live.. Nå har T hatt noen fine dager på sykehjemmet, han har fått være noen timer hjemme og er mye mer våken og tilstede nå enn det han var for bare en uke siden! Sånn håper jeg det fortsetter og at julen kan bli så god som overhode mulig.
Jeg håper Thorleif får en god jul med alle sine nære og kjære rundt seg. Vi skal være i Egersund alle sammen, jeg og C blir der på julaften sammen med Farmor, som også havnet på sykehuset for et par uker siden-- Er så glad for at det går bedre med henne-( Kan bare tenke meg til hvor tøft det er å være henne for tiden, om ikke hun skal bli plaget med sykdom også..) Tante med familie kommer i romjula (tror jeg??) og snakket med Thorbjørn (reservestorebroren min) om at han og skulle komme=) Lovet å servere verdens beste pinnekjøtt!! hihi..
Det er tøffe tider, men jeg skal holde et så positivt fokus som overhode mulig. Jeg skal gjøre det jeg kan for at denne førjulstiden skal bli fin=) Jeg skal sende julekort til alle jeg bryr meg om men sjelden snakker med, og jeg skal nyte hver eneste gode stund uten å la negative mennesker eller tanker få ødelegge=)
LEV HVER DAG SOM OM DEN ER DEN SISTE er denne adventens motto=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
