Sånne vil jeg lage!!!

Fant dette bildet på en eller annen blogg, det var ei som hadde fått de i gave fra ei venninne siden de vokste opp med Nintendo sammen! JEG digger og Super Mario, og skal lage slike når jeg får perlene i posten! Bestillte det på en hobby-nettside i går!

Er slikt jeg har å gjøre når jeg har så maaaange dager med fritt i strekk=)

Noen ord til ettertanke....

Tenk at det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen din.
Men banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!!
Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.

Navnet på denne kontoen er TID.
Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.
Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen !
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.

Tiden går...
Gjør det beste ut av dagen i dag!!
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen !
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en uke avis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt unngikk en ulykke på motorveien.
For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen.
Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium.
Dagen i dag er en gave.
Det er derfor den kalles for nuet...

-dinnerparty-

Idaho Pleasure på paddys-metoden=)

Bursdagsgave-making:)

Og meg som ikke kan klare å holde på hemmeligheter=)

fint med fint vintervær

UtroOoLig fin utsikt på vei hjem fra Sola på torsdag=)

Smil og vær glad for hver dag som går!

Så skal du se hvor mange venner du får=)

Jeg har så mange GODE venner som jeg er ALTFOR dårlig til å ta vare på!!
Sinnsykt og! Jeg bør skjerpe meg! I mårra skal jeg sende brev til 5 støkk har jeg bestemt meg for!! Eller et kort i allefall=)

sentimental lørdag---

Jeg står på randen av... HVA???? Egentlig ingenting... Jeg ser ned mot...ALT! Det å skulle bli voksen gjør meg helt svimmel. Har i grunn ganske mange opplevelser og se tilbake på-- Hvem er jeg til å kalle meg voksen??? :) Jeg kjenner jo ikke igjen hvem Cecilie egentlig er!!!!


Nyttårsforsetter;
2009= Å ta ansvar for egne handlinger....
Shit!!!! Fallhøyden har plutselig blitt så sinnsykt stor!

2005:
Husker kriblingen den dagen jeg kom til Bergen.... Det regnet noe sjuuuuukt..Den BLÅ steinen forholdt vi oss til, i allefall jeg.. mistet jeg C kunne vi møtes der-- Det hadde vi avtalt---Jeg hadde Tom mcRae på I-poden.. Hadde tatt bussen i maaange timer for å komme til Bergen! Billigere enn fly, så valgte bussen!--- Vi hørte på aaaaaaall mulig musikk..., men mest Kanye West og Diamonds are forever...åsså så vi Lost sesong 2 på datan---maaaaaaaaaaaaaaaaange episoder...)

Jeg var på Rimi og handlet middag sammen med med han som den gang betydde ALT... C!!! Vi skulle ha nudler, kjøttdeig og Wok-saus chop chuey.. den blå posen... Idun hamburgerdressing var også en hit, særlig på toasten.. den hadde nettopp kommet på flaske... ---minner----

ALT dette føles så fjernt, men likevel som om det var i går... Rimi i Bergen føltes fint den gangen.....Det samme gjorde hybelen som C delte med S, og sånn-- I dag klarer jeg ikke engang huske adressa... Rett ved siden av Tv2-bygget var det.. De flytta etter en måned... de havna i Bispengsgaten.. DET husker jeg...Jeg reiste ofte tilbake--

Besteforeldrene til S hjalp dem med inflyttingen-. Duftlys, og blomster fikset de.... C og S hadde fått sofa fra fretex, og Verdens kuleste Spiderman-bilde på veggen!!!! I dag hadde jeg gitt mye for det Spidermanbildet---- desverre... HUKOMMELSEN stopper der... Jeg var forelska.. Skikkelig og... Det gikk to måneder.. men så ble det da slutt mellom meg og C.. I november 2005 bestemte jeg meg for at jeg ikke lengre skulle være den som ble såret i forhold MED NOEN--- Jeg var den som skulle smile NO MATTER WHAT!!!! INGEN mann i dette land skulle få lov å tråkke på følelsene mine NOEN gang igjen---- Jeg skulle være iskvinnen fra H--

YEAH RIGHT!! Det holdt i tre år-- Hele veien har jeg trodd jeg har hatt kontrollen... Så begynte det å tukles med følelser igjen... Det jeg kjente på for tre år siden kan ikke sammenlignes med noen av de følelsene jeg kjenner på nå... NÅ!!! Jeg er livredd for å miste den gode følelsen... -De små gledene... -Gleden i å kunne gå tur på stranden... -Gleden av at Han og jeg er sammen... -Gleden i de små fine øyeblikkene, øyeblikk vi får tid til innimellom hver vår hverdags kjas og mas... Øyeblikk verdt mer enn noe!

-Jeg er bare så livredd for å ende opp alene.. Jeg tør ikke slippe opp bremsen som holder meg tilbake.. er for FEIG!

BigBang synger.. ---And together they walk in silence, not knowing what to say--- ---Each one guided only by their own fears and demands--- Så enkelt..... Så riktig!

For hver eneste milimeter jeg prøver å gå på egenhånd stopper jeg opp. Jeg rører på meg... Jeg beveger meg. Men egentlig står tiden stille. Alt ser ut til å gjenta seg selv... ALT.. Det nytter ikke at jeg vil endre retning.. det er forutbestemt.. sånn er det bare...

Jeg ser folkene suse forbi med med sine egne problemer.
- hastverk og stress og alt det der. Alle har sitt! Hva gjør mine tanker mer komplisert enn andres? Alle har nok med sitt!!

Jeg står stille. FAKTISK... Helt musestille. Prøver å gjøre minst mulig.. Håper dette skal gå over.. De tankene jeg tenker.. Den følelsen jeg har-- Jeg prøver stille meg på siden av mitt eget liv.. Håper noen andre skal ta kontrollen for meg!

Glemmer noen ganger å puste.


Hvis jeg lukker øynene kan jeg kjenne at han holder meg i hånden. Han stryker meg over ryggen.. Pjusker meg i nakken, drar hendene gjennom håret mitt..
Er det bare fordi det er en følelse jeg liker?
Er det bare meg?
Gjør han det fordi han er like redd for å være alene?
Gjør han det fordi han faktisk liker det?
Er det reelt?

Jeg er redd jeg skal våkne opp en morgen og HAN har funnet seg en annen---
Derfor tør jeg gi slipp på det som holder meg igjen! Jeg vil så gjerne!

Ikke vet jeg hva som skjer i morgen...

Den som hadde hatt evnen til å se i fremtiden.. SVAR ØNSKES!!