sentimental lørdag---

Jeg står på randen av... HVA???? Egentlig ingenting... Jeg ser ned mot...ALT! Det å skulle bli voksen gjør meg helt svimmel. Har i grunn ganske mange opplevelser og se tilbake på-- Hvem er jeg til å kalle meg voksen??? :) Jeg kjenner jo ikke igjen hvem Cecilie egentlig er!!!!


Nyttårsforsetter;
2009= Å ta ansvar for egne handlinger....
Shit!!!! Fallhøyden har plutselig blitt så sinnsykt stor!

2005:
Husker kriblingen den dagen jeg kom til Bergen.... Det regnet noe sjuuuuukt..Den BLÅ steinen forholdt vi oss til, i allefall jeg.. mistet jeg C kunne vi møtes der-- Det hadde vi avtalt---Jeg hadde Tom mcRae på I-poden.. Hadde tatt bussen i maaange timer for å komme til Bergen! Billigere enn fly, så valgte bussen!--- Vi hørte på aaaaaaall mulig musikk..., men mest Kanye West og Diamonds are forever...åsså så vi Lost sesong 2 på datan---maaaaaaaaaaaaaaaaange episoder...)

Jeg var på Rimi og handlet middag sammen med med han som den gang betydde ALT... C!!! Vi skulle ha nudler, kjøttdeig og Wok-saus chop chuey.. den blå posen... Idun hamburgerdressing var også en hit, særlig på toasten.. den hadde nettopp kommet på flaske... ---minner----

ALT dette føles så fjernt, men likevel som om det var i går... Rimi i Bergen føltes fint den gangen.....Det samme gjorde hybelen som C delte med S, og sånn-- I dag klarer jeg ikke engang huske adressa... Rett ved siden av Tv2-bygget var det.. De flytta etter en måned... de havna i Bispengsgaten.. DET husker jeg...Jeg reiste ofte tilbake--

Besteforeldrene til S hjalp dem med inflyttingen-. Duftlys, og blomster fikset de.... C og S hadde fått sofa fra fretex, og Verdens kuleste Spiderman-bilde på veggen!!!! I dag hadde jeg gitt mye for det Spidermanbildet---- desverre... HUKOMMELSEN stopper der... Jeg var forelska.. Skikkelig og... Det gikk to måneder.. men så ble det da slutt mellom meg og C.. I november 2005 bestemte jeg meg for at jeg ikke lengre skulle være den som ble såret i forhold MED NOEN--- Jeg var den som skulle smile NO MATTER WHAT!!!! INGEN mann i dette land skulle få lov å tråkke på følelsene mine NOEN gang igjen---- Jeg skulle være iskvinnen fra H--

YEAH RIGHT!! Det holdt i tre år-- Hele veien har jeg trodd jeg har hatt kontrollen... Så begynte det å tukles med følelser igjen... Det jeg kjente på for tre år siden kan ikke sammenlignes med noen av de følelsene jeg kjenner på nå... NÅ!!! Jeg er livredd for å miste den gode følelsen... -De små gledene... -Gleden i å kunne gå tur på stranden... -Gleden av at Han og jeg er sammen... -Gleden i de små fine øyeblikkene, øyeblikk vi får tid til innimellom hver vår hverdags kjas og mas... Øyeblikk verdt mer enn noe!

-Jeg er bare så livredd for å ende opp alene.. Jeg tør ikke slippe opp bremsen som holder meg tilbake.. er for FEIG!

BigBang synger.. ---And together they walk in silence, not knowing what to say--- ---Each one guided only by their own fears and demands--- Så enkelt..... Så riktig!

For hver eneste milimeter jeg prøver å gå på egenhånd stopper jeg opp. Jeg rører på meg... Jeg beveger meg. Men egentlig står tiden stille. Alt ser ut til å gjenta seg selv... ALT.. Det nytter ikke at jeg vil endre retning.. det er forutbestemt.. sånn er det bare...

Jeg ser folkene suse forbi med med sine egne problemer.
- hastverk og stress og alt det der. Alle har sitt! Hva gjør mine tanker mer komplisert enn andres? Alle har nok med sitt!!

Jeg står stille. FAKTISK... Helt musestille. Prøver å gjøre minst mulig.. Håper dette skal gå over.. De tankene jeg tenker.. Den følelsen jeg har-- Jeg prøver stille meg på siden av mitt eget liv.. Håper noen andre skal ta kontrollen for meg!

Glemmer noen ganger å puste.


Hvis jeg lukker øynene kan jeg kjenne at han holder meg i hånden. Han stryker meg over ryggen.. Pjusker meg i nakken, drar hendene gjennom håret mitt..
Er det bare fordi det er en følelse jeg liker?
Er det bare meg?
Gjør han det fordi han er like redd for å være alene?
Gjør han det fordi han faktisk liker det?
Er det reelt?

Jeg er redd jeg skal våkne opp en morgen og HAN har funnet seg en annen---
Derfor tør jeg gi slipp på det som holder meg igjen! Jeg vil så gjerne!

Ikke vet jeg hva som skjer i morgen...

Den som hadde hatt evnen til å se i fremtiden.. SVAR ØNSKES!!