Jeg skjønner at jeg kanskje har skuffet mange og at forholdet mitt med C kom som lyn fra klar himmel.. Jeg vet mange hadde regnet meg jeg ikke var gått for godt-- Jeg skjønner at dere synes det er mange etiske og moralske grenser som er brutt.. At ting har gått for fort.. At A fortjener mye bedre enn meg.. At jeg kan brenne en viss plass og alt det der-- Jeg skjønner det-- For dere vet bare en side av saken.. Hadde dere spurt kunne dere fått vite min side av saken.. Foreldrene til A fikk vite det var slutt mellom oss dagen før bryllupet til Marie og Lars Ove... Det var over 3 måneder etter jeg flytta ut, og over 7 måneder etter meg og a innså at jeg ikke kunne den jenta han trengte... skjønner det kommer som et sjokk at jeg har gått videre så kjapt... Men når alt skal holdes så hemmelig og ingenting skal prates om.. Da er det ikke så rart noen overaskelser dukker opp--- Christer har vært en del av livet mitt siden 3november 2008. han er ikke, som ryktet sier, en jeg har plukka opp på jobb bare for å bevise noe... Jeg kan gå med hevet hode, for A har visst om alt-- Jeg kan ikke stå til ansvar for hva vennene hans måtte tenke og mene..
Jeg måtte følge hjertet mitt.. jeg måtte bryte ut... Jeg har funnet en som gir meg mer enn jeg noen gang kunne drømt om... Jeg kunne ikke la det gå forbi meg--- Det var ikke planlagt, og jeg er ikke stolt av meg selv..
Jeg skulle hatt guts til å bryte ut tidligere.. Jeg har nemlig sett tegningen lenge.. Jeg var feig.. Jeg levde i komfortsonen... Det var ikke rettferdig overfor hverken meg selv eller Anders... Han fortjener noen som er 100% innstilt på å være sammen med han.. Ikke noen som er sammen med han bare fordi det er behagelig å ikke bo alene...
Jeg har dårlig samvittighet... ikke fordi jeg har blitt sammen med verdens alleraller beste fyr.. Ikke fordi jeg har gått for fort frem... Og ikke fordi jeg er STOLT av den kjæresten jeg har fått meg-- Jeg har dårlig samvittighet for å ha sløst vekk anders sin tid.. dårlig samvittighet for å ha latt han tro jeg var en bra partner... Dårlig samvittighet for å ha vært for feig--- når jeg har visst det ikke har vært riktig....
Jeg har hatt det verste, men samtidig det beste året! Det har kommet noe fantastisk ut av det! og... JEG ER SÅ UTROLIG GLAD FOR AT DET BLE OSS CHRISTER!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar