Torsdag---

Og like stusslig..

Kjenner meg nesten fremmed i egen kropp... Ikke det at jeg tenker å skifte kjønn eller no.. men jeg skjønner ikke hva som foregår i tankene mine.. I topplokket! Rett og slett forvirraaaaaa!!

Jeg hadde jo fått ALT jeg noen sinne har bedt om.. Men så blir jeg ikke fornøyd, eller fornuftig nok til å ta vare på det?? Jeg fatter ingenting av mine egne handlinger.. Jeg som alltid har vært relativt rasjonell i tankegangen min.. Konsekvenser og sånn... Men nå det siste halve året har jeg behandlet de som betyr mest for meg som SJIIIIT! Jeg kunne ikke fortsette med det.. Livet i komfortsonen! Jeg hadde det ikke bra med meg selv... og andre får det ikke bra med meg så lenge jeg ikke gir hundre prosent av meg selv for å få det til å funke! Så dette er eneste løsning.. Og ALT ordner seg for snille gutter og Piker! ! Så det så---

Dessuten... Når 25 min gjør det verdt å kaste bort 25 måneder-- Da er det ingen vei tilbake!

Dersom det er meininga er det oss-- Da blir det oss.. Selv om jeg roter fælt me å ta avgjørelser nå!!