-
mandag 20. desember 2010
søndag 19. desember 2010
Antiklimaks
Og lufta er ute av ballongen! vi sitter her og alle har gått hjem. Begravelsesfolkene har vært her og alt er på plass- nå gjelder det bare å få neste uke overstått.
Har vært en fin dag i dag på tross av omstendighetene. Vi fikk en telefon fra sykehjemmet i natt med dårlige nyheter og måtte reise ned til 2Vest hvor kjære reservepappaen min sov om nettene. Thorleif ba om en dose morfin og mens sykepleieren var ute og skulle hente morfinsprøyta begynte det å skje ting. Når hun kom tilbake, fant hun han på badet hvor han hostet og såret på halsen hadde begynt å blø- Sykepleieren så hvilken vei dette gikk og satte morfinen rett i blodet hans for å lindre mest mulig smerter. Thorleif ble lovet at Mamma skulle bli oppringt og vi klarte komme oss ned på sykehjemmet på 10minutter. Thorleif hadde imens fått hjelp i seng og her fikk han et dramatisk blodtrykksfall og han døde fra oss, før vi rakk frem. Sykepleierne har forsikret oss om at Thorleif hadde så lite smerte og lidelse som overhode mulig.
Det var så fredfylt og godt å sitte på rommet til reserven min og stryke på armene hans, håret og kinnet, pleierne hadde lagt duk på bordet og tent lys for oss. Det var så befriende å være der, samtidig som det var så vondt.. Det var så godt å se Thorleif ha fred, og det å kjenne hvordan kroppen slapp kampen mot kreften men likevel så ille å kjenne hvordan hendene hans ble kaldere og kaldere. Jeg er så sikker på at han har det bedre nå- likevel så vondt at han ikke fikk fred på alle områdene han så desperat ønsket seg det.
Thorleif har hatt fine siste par uker med sine aller nærmeste. Han har hatt besøk av lillebror Nils, Matilde, Annie,Jørn, farmor, Jon, Elin, Kaisa, Maria og Fredrik, Reidar, Målfrid, Nils B, Kjell S, Thorbjørn, sjefen fra Titania, svein Bernard, Tante Linda, Torbjørn, Malene, Ole Martin, Jan Arvid, Christer,Aud, Margrethe, Rune og ungene, Sissel V, Regine, og listen er sikkert lengre, men hodet er ganske tomt nå. Han har hatt telefoner fra Herr Brevik i nord-vest, Skjalg og Lilli-Ann, Merethe i Tromsø og Anette i Nederland, kollegaer og venner. Blomster fra Kari og Bertil, sammen med Marie kom på døra forleden, Knurren sendte hilsen på Facebook og mangemange fler..
Det er så mange gode mennesker som har vist Thorleif at de er glade i han, at de har vært der, at de har hatt håp om en snarlig lindring og at alt de har ønsket er at han skal få slippe all lidelsen han har hatt. TUSEN TAKK allesammen. Thorleif døde med viten om at han hadde mange gode mennesker i livet sitt, selv om relasjonene til de nærmeste ikke ble slik han hadde håpet og at han ikke fikk oppleve alt..
Thorleif var så langt fra ferdig å leve. Thorleif hadde et savn om å få oppleve å få være bestefar, han gledet seg til å følge meg opp kirkegulvet når jeg en gang i fremtiden skulle få gifte meg. Han gledet seg til å hjelpe oss videre i livet med snekring eller gode råd. Han var ikke klar for å dø.. DET ER SÅ VONDT, SÅ URETTFERDIG!!
Thorleif jeg savner deg
Thorleif jeg er så takknemlig for alt du har lært meg.
Thorleif, vi klarer denne stormen, du har lært oss det. Ingen skal få ødelegge minnene vi har-
Thorleif jeg kan bare si en ting: TUSEN TAKK
Har vært en fin dag i dag på tross av omstendighetene. Vi fikk en telefon fra sykehjemmet i natt med dårlige nyheter og måtte reise ned til 2Vest hvor kjære reservepappaen min sov om nettene. Thorleif ba om en dose morfin og mens sykepleieren var ute og skulle hente morfinsprøyta begynte det å skje ting. Når hun kom tilbake, fant hun han på badet hvor han hostet og såret på halsen hadde begynt å blø- Sykepleieren så hvilken vei dette gikk og satte morfinen rett i blodet hans for å lindre mest mulig smerter. Thorleif ble lovet at Mamma skulle bli oppringt og vi klarte komme oss ned på sykehjemmet på 10minutter. Thorleif hadde imens fått hjelp i seng og her fikk han et dramatisk blodtrykksfall og han døde fra oss, før vi rakk frem. Sykepleierne har forsikret oss om at Thorleif hadde så lite smerte og lidelse som overhode mulig.
Det var så fredfylt og godt å sitte på rommet til reserven min og stryke på armene hans, håret og kinnet, pleierne hadde lagt duk på bordet og tent lys for oss. Det var så befriende å være der, samtidig som det var så vondt.. Det var så godt å se Thorleif ha fred, og det å kjenne hvordan kroppen slapp kampen mot kreften men likevel så ille å kjenne hvordan hendene hans ble kaldere og kaldere. Jeg er så sikker på at han har det bedre nå- likevel så vondt at han ikke fikk fred på alle områdene han så desperat ønsket seg det.
Thorleif har hatt fine siste par uker med sine aller nærmeste. Han har hatt besøk av lillebror Nils, Matilde, Annie,Jørn, farmor, Jon, Elin, Kaisa, Maria og Fredrik, Reidar, Målfrid, Nils B, Kjell S, Thorbjørn, sjefen fra Titania, svein Bernard, Tante Linda, Torbjørn, Malene, Ole Martin, Jan Arvid, Christer,Aud, Margrethe, Rune og ungene, Sissel V, Regine, og listen er sikkert lengre, men hodet er ganske tomt nå. Han har hatt telefoner fra Herr Brevik i nord-vest, Skjalg og Lilli-Ann, Merethe i Tromsø og Anette i Nederland, kollegaer og venner. Blomster fra Kari og Bertil, sammen med Marie kom på døra forleden, Knurren sendte hilsen på Facebook og mangemange fler..
Det er så mange gode mennesker som har vist Thorleif at de er glade i han, at de har vært der, at de har hatt håp om en snarlig lindring og at alt de har ønsket er at han skal få slippe all lidelsen han har hatt. TUSEN TAKK allesammen. Thorleif døde med viten om at han hadde mange gode mennesker i livet sitt, selv om relasjonene til de nærmeste ikke ble slik han hadde håpet og at han ikke fikk oppleve alt..
Thorleif var så langt fra ferdig å leve. Thorleif hadde et savn om å få oppleve å få være bestefar, han gledet seg til å følge meg opp kirkegulvet når jeg en gang i fremtiden skulle få gifte meg. Han gledet seg til å hjelpe oss videre i livet med snekring eller gode råd. Han var ikke klar for å dø.. DET ER SÅ VONDT, SÅ URETTFERDIG!!
Thorleif jeg savner deg
Thorleif jeg er så takknemlig for alt du har lært meg.
Thorleif, vi klarer denne stormen, du har lært oss det. Ingen skal få ødelegge minnene vi har-
Thorleif jeg kan bare si en ting: TUSEN TAKK
lørdag 18. desember 2010
Fine samtalen
Har i dag snakket med ei jente.. Forresten 2 jenter, som jeg gleder meg til å få skikkelig inn i livet mitt, ikke bare på den interaktive måten=) Det blir bra!! Familie er nemlig noe man kan velge seg, mens blodsbånda er noe som gjør at man er stuck enten man vil eller ikke!! Gleder meg!!
Drømmer om Sommer og=)
KALDE DESEMBER er ikke min tid!!
Nå har jeg nettopp spist "julegrøt" og det er håndballkamp mellom Norge og Danmark.. Skal ut i stua og se den sammen med Thorbjørn og Thorleif=)
Så sier bare: HEIA NORGE!!
fredag 17. desember 2010
Driving home for Christmas
Endelig kommet inn døra etter en snartur til Stavanger og Sykehuset.. I dag var det ikke superalvorlige omstendigheter som gjorde at jeg måtte utover, men jeg måtte hente noe viktig for T i fbm eventuell behandling senere. Kjipast å bruke en fredag på noe sånt, men DEILIG å få det overstått!!=)
En uke til jul.. I mårra tror jeg det må pyntast.. litt i allefall-- Sånn at vi får så god stemning som mulig=)
En uke til jul.. I mårra tror jeg det må pyntast.. litt i allefall-- Sånn at vi får så god stemning som mulig=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
