Er overrasket over hva som kan utløse provokasjon hos andre mennesker!

Jeg er ikke akkurat bortskjemt med kommentarer inne på bloggen min.. Jeg har ikke peiling på hvor mange som egentlig leser den.. Trodde strengt tatt ikke den var av interesse for noen andre enn mine venner, enten via facebook eller i REAL life=)-- (og for dere som lurer: Den bloggurattelleren er ikke realistisk!!)

Men så viser det seg at jeg har klart å provosere to mennesker kraftig med å dele tankene mine med dere der ute i den store verden. Jeg har fått beskjed om å vokse opp, om å modere meg og å slutte støte mennesker.. begge disse menneskene har skrevet under som anonym, og den ene som mor til tre sønner. jeg aner ikke hvem dette er. Jeg vet ikke om det tilfeldig at de skriver til meg eller om det ligger noe bak.. HVORDAN kan jeg vite? Jeg må si jeg beundrer de som har STORE blogger som daglig får SPAM som dette under innleggene sine. HVORDAN orker de--`??


Jeg vil med dette bare beklage til de som føler seg støtt av ærligheten min, jeg vil beklage til alle som reagerer på at jeg skriver såpass åpent om kreft og sykdom, jeg vil beklage til alle som tror de kan tolke noe ut fra det jeg skriver og lage en virkelighetsillusjon av det. JEG BEKLAGER!

Jeg velger å se bort fra disse kommentarene og håper at de som ikke liker å lese denne bloggen tar musa opp til høyre og klikker X-- Ingen tvinger dere=)

OG som et lyspunkt på dagen har jeg mottatt en AWAAAARD=) Tusen takk til store og lillesøstera, skal ta den over i et nytt innlegg senere i dag=)

klem fra meg=)

Jewel, DEEP water

You find yourself falling down
Your hopes in the sky
But you heart like grape gum on the ground
And you try to find yourself
In the abstractions of religion
And the cruelty of everyone else
And you wake up to realize
Your standard of living somehow got stuck on survive
When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love
You wake up to realize your only friend
Has never been yourself or anybody who cared in the end
That's when suddenly everything fades or falls away
'Cause the chains which once held us are only the chains which we've made

When you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
And when you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
We've compromised our pride
And sacrificed out health
We have to demand more
Not of each other
But more from ourselves
"Cause when you're standing in deep water
And you're bailing yourself out with a straw
When you're drowning in deep water
And you wake up making love to a wall
Well it's these little times that help to remind
It's nothing without love, love, love
It's nothing without love
It's nothing without love

Quiznight og Sushi=)

Åhh så deilig det var.. En kveld ute med Caroline og jentene hennes=)

Møttes på TImbuktu i Stavanger hvor jeg prøvde meg på Sushi.. Tidligere har jeg kun spist det hjemme når vi har lagd det selv/og lagd av ferdigpakker. Men dette var jo noe helt annet, selv om jeg måtte ha vært litt av et syn der jeg satt og kavet med pinnene for å få i meg maten=) Caroline stod over sushien men det kan ho angre på, var nemlig godt=)

Etterpå  gikk vi til Alf og Werner på Quiz.. Her gjorde vi det superbra, og kom på andreplass (om de hadde regnet rett) offisielt ble det bare tredjeplassen...

Vanvittig deilig med en girls night out, selv om jeg er småtrøtting i dag, og gleder meg til å slappe av i kveld=)

Midtuke og jobbings

Skal til Caroline etter jobb i dag...Gleder meg! Blir så trivelig å skravle med jenta mi igjen! Altfor lang tid mellom hver gang.. Det har vært vanskelig å finne tid til å prioritere egotid til meg selv de siste månedene. Det er tøffe tider.. Men i dag har jeg ENDELIG funnet plass til å campe i Stavanger hos beste-jenta!!=)

Var innom Jannicke etter jobb på mandag, spiste lasagne som Ove hadde lagd( TUSEN TAKK) og fikk se på nyhuset hennes! Det var så FINT, tror det må ha vært 7 m under taket på loftet! DEILIG=) Tror det blir kjempebra for J å bo der! Gleder meg allerede til neste gang jeg kommer meg dit på besøk!

Er så herlig å ha så mange fine venner=) Etter hemmelighetsinnlegget mitt har jeg fått drøssevis med mail fra venner som vil høre hva som skjer, og vise at de er der- Og flere har ringt meg og jeg har virkelig fått snakket om hva som foregår. Jeg har følt meg så aleine om tankene mine og begynt å lure på om det er jeg som har for merkelig syn på hvordan ting burde være, men det har jeg til de grader fått motbevist! Ting burde absolutt ikke være sånn.- Og det er utrolig hvor mye det betyr å få satt perspektiv på ting utenfra.

Jeg er så takknemlig for å få så masse støtte fra folk rundt meg! Det gjør meg så glad å vite at jeg har grunn til å føle som jeg gjør i forhold til ting og tang som skjer. Ikke bare følelsene jeg sitter med rundt sykdommen til Thorleif, men også i forholdene til resten av familien min. Jeg vet at det ikke er jeg som skal leve med meg selv etter å ha vært superego i hele sykdomsperioden når den dagen kommer at Thorleif ikke er der mer. Jeg gjør nemlig det jeg kan, når jeg kan,så godt jeg kan---


For hver dag som går setter sykdommen mer og mer preg på den kjære reservepappaen min og jeg skjønner ikke hvordan livet vil bli uten! Det liker jeg ikke tanken på og gjør det jeg kan for å holde håpet i live.. Nå har T hatt noen fine dager på sykehjemmet, han har fått være noen timer hjemme og er mye mer våken og tilstede nå enn det han var for bare en uke siden! Sånn håper jeg det fortsetter og at julen kan bli så god som overhode mulig.

Jeg håper Thorleif får en god jul med alle sine nære og kjære rundt seg. Vi skal være i Egersund alle sammen, jeg og C blir der på julaften sammen med Farmor, som også havnet på sykehuset for et par uker siden-- Er så glad for at det går bedre med henne-( Kan bare tenke meg til hvor tøft det er å være henne for tiden, om ikke hun skal bli plaget med sykdom også..) Tante med familie kommer i romjula (tror jeg??) og snakket med Thorbjørn (reservestorebroren min) om at han og skulle komme=) Lovet å servere verdens beste pinnekjøtt!! hihi..

Det er tøffe tider, men jeg skal holde et så positivt fokus som overhode mulig. Jeg skal gjøre det jeg kan for at denne førjulstiden skal bli fin=) Jeg skal sende julekort til alle jeg bryr meg om men sjelden snakker med, og jeg skal nyte hver eneste gode stund uten å la negative mennesker eller tanker få ødelegge=)

LEV HVER DAG SOM OM DEN ER DEN SISTE er denne adventens motto=)

Sånna som vi med Lyckan mitt i sorgen

Jeg er ikke bare nedfor trist og lei meg altså!! Jeg smiler tross alt- Er lykkelig for alt det gode som fins rundt meg!=)

Om hemmeligheter og sånn

At Thorleif har kreft er ikke noen hemmelighet.
At det ikke går bra med han er heller ikke noen hemmelighet.
At det ikke feststemning i hjemme hos mamma i Egersund er heller ingen hemmelighet.

At jeg er preget av situasjonen er ikke noen hemmelighet.
At jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer for å lette noe av smerten deres, er ikke noen hemmelighet.
At jeg reagerer på måten det norske helsevesenet fungerer på, er ikke noen hemmelighet.

At det er vanskelig å forholde seg til kreft er ikke noen hemmelighet.
At det er lettere å holde avstand, enn å dele opp-og nedturer med den syke er ikke noen hemmelighet
At det er håpløst å vite hva som er rett ting å si, eller rett ting å gjøre er heller ingen hemmelighet.

At syke setter pris på en klem, noen vennlige ord og å få høre på hva som skjer i de friskes liv er ikke noen hemmelighet.
At det betyr mye at den syke får tilbringe tid med sine nærmeste uten et krav om å måtte yte noe tilbake er ikke noen  hemmelighet.
At jeg synes noen mennesker er egoistiske drittsekker fordi de ikke er tilstede i den sykes liv er ikke noen hemmelighet.

At jeg reagerer på hvordan visse folk kan få seg til å oppføre seg er ikke noen hemmelighet.
At jeg mener at dette er en tid familien må holde sammen ikke ta avstand er ikke noen hemmelighet
At jeg mener blod burde være tykkere enn vann er ingen hemmelighet.

At jeg mener folk ser for lett på det er ikke noen hemmelighet.
At jeg mener mer burde bli gjort er ikke noen hemmelighet.
At jeg hadde ønsket ting ikke var så bestemt er ikke noen hemmelighet.
At jeg ikke kan få rope, skrike, grine og sjelle noen ut, er ikke noen hemmelighet
At jeg ønsker at folk skal våkne opp og ta ansvar er ikke noen hemmelighet.
At disse menneskene vet at jeg har disse tankene, DET er en hemmelighet..

Men en dag, en dag skal de få høre hva jeg mener. De skal virkelig få beskjed. Og det er ikke bare meg som mener dette- Det er fler enn man skulle tro! Det er alle de som er nærme nok å vite hva som skjer i allefall.
- De som er empatiske nok til å ha vett til å bry seg!!

Helga=)

Og jeg skal hjem fra jobb om en liten time.. Først innom fretex og hente meg ei FANAKOFTE.. Så nemlig de hadde ei der i går. som bare kostet 199,- Mamma skulle spandere på meg om jeg ville ha=) TUUUSEN takk sier jeg da.. hjemmestrikka og fin... :)I kveld blir det tøffelproduksjon..Har nemlig bestillinger på 10(!) par=) Det er Stas=)