kosli helg

Har me dennis til Skien.. passet onkelbarna til Christer på fredag te lørdag--- to skjønne jenter på 11, og 13 år.. Jenny Marie og Karianne.. Herligste jentene:D Vi så istid, spiste PizzabakerenPizza og maaaasse sjokolade og anna digg!! Kanonkveld.. Dennis fikk seg to nye venner som ivret etter å gå tur og klappe og kose!! Fornøyd da han og=)

I går var det søstera til C og Nevøen, Ingrid og Joachim som kom på besøk, samt en kollega av ingrid.. Ble vin og sånn!! Kooooselig det og!! ER blitt tatt SUPERDUPERGODT imot her borte av alle jeg har møtt!! ER HÆPPIIIII=)

I dag er jeg alene her mens C kjører Joachim hjem.. Har satt i gang med bollebaking så da blir kjæresten fornøyd når han kommer hjem tenker jeg=)

I mårra er det kontraktskriving på leilighetssalget på Bryne.. Knall å få det ut av verden... Selv om det kjennes merkelig ut!!

Christer reiser i havet på tirsdag i 18!!! laaaange dager! uff... kommer til å saaaavne han MYE!! Har gått så fort denne gangen med fri.... :S

Tulips!

Kjæresten min er et SKIKKELIG mannfolk altså... meeen han har en soft side også-- i dag var han ute i hagen, FRIVILLIG og planta tulipanløk, krokus og påskeliljer!! Er det rart jeg er på knærne etter han?? <3

<3

Å kjenne hvor deilig det er å bli holdt rundt av noen du vet bryr seg om deg er en helt SINNSYKT deilig følelse---

Husker sist jeg hadde den samme følelsen.. det var i 2001--- den gang jeg hadde et prosjekt med en kokk.. jeg var russ.. han var kokk.. jeg risikerte et vennskap med beste Marie ved å gå bak ryggen hennes og snike meg rundt med denne kokken... Den gangen da han hadde vært på tenerife i to uker og jeg møtte han igjen... Hysterisk 18 år gammal jente ute på "byen", når han kom hjem igjen... Den klemmen jeg den kvelden var elektrisk... jeg hadde kranglet mye med mamma pga hennes valg den gangen, pappa hadde jeg nesten null kontakt med.. Marie var nettopp blitt syk, og verden rundt meg var rett og slett KJIPEST... Klemmen jeg fikk den gangen husker jeg enda.. den fikk meg til å glemme alt rundt meg! Det han brydde seg om der og da var at JEG hadde det fint... Man trenger folk som bryr seg uansett!! Fortsettelsen på historien om meg og kokken trenger jeg ikke ta her og nå.. men en kan jo si det sånn; kokken er fremdeles kokk, og jeg har fremdeles verdens beste venninne i Marie:) selv om vi sees AAAAAALTFOR skjelden!! uansett.. nok om kokken-thor og alt som skjedde for over 8 år siden..

Det jeg skulle frem til var følelsen du får av å befinne deg i armene på noen du føler er der for deg når du trenger det... Den er VANNVITTIG deilig! Sånn som tingene er nå for tiden så trenger jeg kjenne noen er der for MEG... Jeg vil gjerne være en støtte for andre... men når Christer holder rundt meg kjenner jeg at jeg kan slippe alt rundt meg et øyeblikk og bare ta i mot.. jeg trenger ikke være så forbaska sterk! Jeg kjenner jeg kan være bare meg.. Det er så herlig!!! Elsker å være nær!! Beste kjæresten min..!! Og at det gikk 8 år fra sist jeg har følt det sånn tror jeg ikke akkurat er negativt=)

<3

Bob Marley

Skien

kjenner jeg kan føle meg hjemme her....

;D

Fredag

Og siste dag på kontoret for denne gang..

føler meg så innmari heldig som har denne typen rotasjon-- 12 dager på kontoret og 16 dager hjemme!! Ahh.... Skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det med 8-4 jobbings hver dag=)
Takknemlig for det som er nå i allefall...
Håper jeg kan kombinere jobb og privatliv lenge framover!!

Fri over halve året jo...

=)

Det er først når man står med begge beina oppi en situasjon som krever mer av oss enn vi noen gang trodde man skulle utsettes for at man skjønner hva man virkelig bryr seg om...

Jeg må innrømme at jeg har fått endret perspektivet mitt fra bare noen år tilbake i forhold til hva man skal henge seg opp i og hva man skal ta til seg...

Sykdom forandrer så siiiinnsykt mye av hvordan man oppfatter ting!!

Da vi var 18-19 år gamle ble beste jenta i verden syk... Marie, hun våknet opp noen dager etter st.hans og var nummen i kroppen.. Dag for dag ble hun svakere og svakere og i løpet av en treukers periode var hun blitt nesten helt lam.. Måtte ha hjelp til ALT og lå på sykehuset... UFF... For en følelse det måtte ha vært å være 19 år.. å ikke vite om lungene dine ville fungere gjennom natten.. om man trengte respirator for å overleve... For en følelse å kjenne på frustransjonen om å ikke vite om du noen gang ville kunne gå igjen!! Huff.. Marie er ei av de sterkeste jentene jeg kjenner... Hun gav seg ikke.. Tror mye av grunnen til at hun var oppe og gikk og i stand til å reise til syden med meg i november samme år var på grunn av viljestyrken.. INGEN skulle gi henne en dom eller styre skjebnen hennes... hun bestemte seg for å bli frisk og jaggu, det ble ho... steg for steg, med en god posjon galgenhumor og en stahet så kom hun seg tilbake til den marie hun var før... Selvsagt preget av sykdommen og litt redusert fysisk... men den samme gode jenta.... BEUNDRINGSVERDIG!!!

Nå i dag står jeg igjen på sidelinjen og ser på hvordan sykdom tærer på et av de menneskene jeg bryr meg aller mest om... Jeg ser hvordan Thorleif har forandret seg siden han i fjor fikk beskjed om at de hadde funnet kreft på halsen.. Det har vært en berg og dal-bane av følelser både hos han og ikke minst hos meg og alle de som står rundt...

Hvordan forholder man seg til dette?

Da jeg i fjor fikk besked om at det var kreft gikk jeg rett i kjelleren.. NEGATIV som aldri før.. KREFT... STYGGESTE ordet som fins...

Men behandlingen virket og alt så ut til å gå bra... Helt til etter påsken... Da begynte det å skje rare ting med T.. Humøret var endret, han var så utålmodig som jeg aldri har sett han før.. sinna for ingenting.. åsså så sliten... Noe var skjedd.. I begynnelsen trodde vi det var bivirkniger av strålingen.. men det var jo greit å få sjekket om det kunne være noe annet... Månedene gikk og for noen dager siden fikk vi beskjeden... Kreft... Og de kunne ikke gjøre noe...

KAN ikke gjøre noe???
Hva er det forno å fortelle to mennesker på et legekontor i verdens rikeste land??

jeg kjenner jeg blir irritert!!!

Det fins utrolig mange behandlingsalternativer... men i Norge så kjører de på med kun 2... Stråling eller cellegift... De har ikke kunnskap om de andre behandlingsmetodene som er dokumentert i andre land...

Blir så oppgitt... HVORFOR ikke andre alternativer??

Vi er verdens rikeste land for søren....

Ahh----

Kjenner jeg tenker på kreft hele dagen lang..
Beundrer de menneskene rundt omkring som hver for seg kjemper en kamp mot kreften...
mot legene for å få best mulig behandling...
Alle er helter i mine øyne...

KREFT er no BÆSJ!!!